I 1901 gikk det to avganger fra Lillesand til Flakksvann i Birkenes. Den snaut 17 km lange togturen tok en time, men i rutetabellen fra 1. oktober 1901 ble det tatt noen forbehold. Folk som skulle over planovergangene ble gjort oppmerksom på at rutetidene ikke nødvendigvis var helt nøyaktige. «Af denne Tabel vil kunne beregnes, til hvilket Klokkeslet de almindelige Tog i Regelen vil passere … Fortsett å lese Tog no. 1 til Flaksvand – klar for avgang
Flødevigen forskningsstasjon ved Arendal er Norges eldste havforskningsstasjon, og har siden 1882 kartlagt og dokumentert livet i havet. Konservering og fremvisning av egg, larver og annet biologisk materiale har vært en viktig del av arbeidet, og ulike montre har naturlig nok vært sentrale redskaper. Få av montrene har nok imidlertid vært så forseggjort som monteren tegnet av Egon Schmüser i 1897. (Arkivref: KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren/Teknisk … Fortsett å lese Utstillingsmonter for Flødevigens Utklækningsanstalt
”Kjære Brødre, og Sydsende, Slægtninger og Venner, jeg vil nu kundgøre eder om hvorledes vi haver haft det paa Reise ifra Norge, til Amirecka.” Slik begynner brevet fra Frolandsgutten Ole Simonsen om hans reise fra Grimstad 17. mai 1852 til det store landet i vest, Amerika! Brevet er datert 27. september 1852. Det ble sendt til hans yngre bror Torjus, og i brevet beskriver Ole … Fortsett å lese Fra Froland til Milwaukee med båt, hest og trikk
I 1852 ble det i Grimstad Sparebank opprettet en innskuddskonto. Navnet på kontoinnehaveren var ingen ringere en Student Henrik Ibsen. Innskuddet var på 2 spesidaler, som tilsvarer en 600 kroner i dagens verdi. Ibsen reiste som kjent fra Grimstad i 1850, så hvorfor opprettet Ibsen en konto i Grimstad Sparebank to år etter han var reist fra byen? Vi finner dessverre ikke mye informasjon om … Fortsett å lese Ibsens mystiske konto
Familien Eyde var blant de fornemste familiene i Arendal i siste halvdel av 1800-tallet. Som mange andre familier i borgerskapet i Arendal, hadde også familien Eyde et landsted på Hisøya. Her kunne de slappe av i naturskjønne omgivelser og de kunne konkurrere i ulike spill som blant annet kilebanespillet. På Løvli, der familien Eyde holdt til, fantes nemlig en kilebane og for hver runde ble … Fortsett å lese Kilebane – bowling for fiffen
På slutten av 1870-tallet fikk Arendal Klubselskab en ny klubbvert. Han het Theodor Køber, var egentlig baker og konditor, men hadde kjøpt et hus ved Fiskebrygga med servering og bevertning. I følge klubbens møteprotokoll synes det imidlertid å ha oppstått stor misnøye med det nye vertskapet. Køber skal ha fjernet aviser, solgt brennevin fra klubbens lokaler og han skal ha hevet prisen på selters fra … Fortsett å lese En klubbvert til besvær
I 1872 forliste i alt 253 norske skip. 46 av dem var hjemmehørende i Aust-Agder, og flere var forsikret i Agders Gjensidige Assuranceforening. Ved årets slutt kunne foreningen i sin årsmelding oppgi at hele 23 skip var forlist. I tillegg var det meldt om betydelige skader på andre skip som i stor grad skyldtes flere stormer langs kysten av Danmark og England, samt i Atlanterhavet. … Fortsett å lese Stormenes år
Mange norske vinmonopol har i dag store varesortiment. Et mangfold av smaker med ulik alkoholstyrke og fra alle verdenshjørner. På slutten av 1800-tallet var utvalget naturlig nok mer begrenset. Like fullt var det i Arendal mulig å kjøpe et større antall ulike typer av brennevin. I tillegg var heller ikke prisene avskrekkende, selv om den jevne arbeider eller sjømann nok neppe hadde råd til de … Fortsett å lese Jernvægspunsch, Linie Aquavit og rom fra St. Croix
Ved alle skoler må elevene forholde seg til visse ordensregler, og slik var det også på 1800-tallet. Her er noen smakebiter på ordensreglene for Ebenezer Kvindelige Industriskole i Søndeled, fra 1894: §1. Enhver elev har at adlyde skolens bestyrerinde, lærere og lærerinder, samt baade i og udenfor skoletiden beflitte sig paa orden og god opførsel. §3. Ved forsømmelse, uorden eller andre misligheder kan, naar gjentagne … Fortsett å lese Enhver elev har at adlyde
7. august 1885 var det grunnsteinsnedleggelse for Arendals nye stolthet Trefoldighetskirken. Nedleggelsen var en stor begivenhet i Arendal og byens butikker ble anmodet om å holde stengt under seremonien. Det var arkitekt Christian Fürst som hadde vunnet arkitektkonkurransen med sitt utkast Excelsior, som betyr ”i høyden”. (KA0906-772o Stadsingeniøren/Teknisk etat, Kart- og tegningsarkiv T02 L0005). Navnet passet bra da kirken rager 87 meter over bakken. Trefoldighetskirken … Fortsett å lese Trefoldighetskirken
