På slutten av 1800-tallet stanset driften ved de fleste jernverkene i Aust-Agder. Jerngruvenes glansperiode i Arendalsområdet var over, men på samme tid startet et nytt gruveeventyr i Aust-Agder. Nikkel er et grunnstoff som tidligere ble brukt til å lage finere bruksgjenstander, men i 1860-årene steg etterspørselen kraftig da nikkel i større grad ble brukt i mynter. I Iveland og Evje finnes et stort område med … Fortsett å lese Flåt nikkelgruve i Evje
I 1884 kjøpte sogneprest Jens Andreas Gjerløw (1840-1893) i Barbu en eiendom på auksjon. Sammen med sin hustru, Anna (1857-1828, f. Aalholm), bygde han et hjem for familien med en staselig villa med utsikt mot Galtesund og flott tilhørende hage. Eiendommen het Solhaug, et navn som gjenspeilet beliggenhet og solforhold. Her skulle familien Gjerløw oppleve både glade og triste dager, fra hagefester til familietragedier. Ekteparet … Fortsett å lese Hageliv på Solhaug
Den 14. mai 1857 fikk Arendals befolkning følgende innbydelse: «Undertegnede tillader sig herved at indbyde til Deltagelse i en Turnforening, som man vil søge oprettet her paa Stedet. De, der interessere sig for en saadan Forening og ønske at deltage i dens Øvelser, ville behage at tegne deres Navne paa denne Liste, samt paa Søndag den 17de Mai Kl. 3. Em. Afgive Møde hos T. … Fortsett å lese Østerrikeren som fikk Norge til å turne
I februar 1884 var det slutt for Egelands Jernverk etter 177 år i sammenhengende drift. Jernverket i Gjerstad ble etablert av Christian Albrecht Ginheimer i 1705. Han kom etter hvert i økonomiske vanskeligheter og måtte forpakte bort verket i 1722. Tre år senere ble Egelands Jernverk solgt til handelsmannen Ellef Thomassen fra Arendal. Verket hadde flere eiere frem til 1853 da det ble solgt til … Fortsett å lese Egelands Verk – fra jernverk til tremasseproduksjon
I 1869 fikk skonnerten Fergus og briggen Congal utstedt klassifikasjonssertifikater av selskapet Det Norske Veritas (DNV). De nybygde skipene tilhørte rederfamilien Pedersen som holdt til på Fevik. Flere generasjoner i familien var redere, og de ulike medlemmene eide skip både sammen og alene. Minst to av kvinnene i familien tok over rederansvaret da mennene deres døde. Dette kan man se i to av sertifikatene, hvor … Fortsett å lese Det Norske Veritas – for sikkerhet til sjøs
I 1888 gikk skonnerten «Erik Dale» av stabelen ved Kvaseberg verft på Saltrød utenfor Arendal. Skipet var bygd av Halvor Stiansen og disponerende reder var Anton Evenby. Seilskuta skulle de neste årene bli ført av kaptein Chr. Jacobsen og kom til å gå i langfart til eksotiske steder som Port Natal i Sør-Afrika og Calcutta i India. Navnet hadde skipet imidlertid fått fra Erik Andersen … Fortsett å lese Bonderederne fra Froland
I 1863 vendte barken Jupiter hjem til vinteropplag i Arendal etter en reise til Amerika. Om bord hadde de med seg en åndelig last som skulle komme til å sette sitt preg på byen. På havna i New York hadde kaptein Peder Josephsen og resten av mannskapet kommet i kontakt med skuta John Wesley. John Wesley var et såkalt Bethelskip og oppkalt etter Metodismens grunnlegger. … Fortsett å lese Arendal metodistmenighet – fra skip til kirke
Den 28. desember 1870 samlet 29 sjømenn, redere og andre med interesse for skipsfarten seg i et hus på Borøya utenfor Tvedestrand. Huset var eid av kaptein O. E. Ellingsen og formålet med møtet var å se på muligheten for å stifte en sjømannsforening for Dypvåg. At møtet fant sted dette året var neppe helt tilfeldig. I 1870 var Dypvåg landets største skipsfartsdistrikt utenfor byene. … Fortsett å lese Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser
I 1868 var den 24 år gamle Nestor Georgius Thomassen ferdig utdannet arkitekt. Læretiden hadde vært lang og omfattende. Allerede i 1857 begynte han på Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania. De siste årene av skolegangen gikk han i lære hos arkitekt Jacob Wilhelm Nordan før han i 1865 flyttet til Tyskland for å fullføre arkitektstudiene i München og Berlin. Etter endt utdannelse var … Fortsett å lese Munkehaugen – Arendals nye almueskole
«Ilden kastede sig som et Lyn omkring paa alle Sider, og det varede ikke længe, før hele Bendixkleven stod i et Ildhav.» Slik beskrives storbrannen i Arendal i avisen Den vestlandske Tidende 14. juli 1868. To dager tidligere, søndag 12. juli 1868, startet det som kom til å bli den største bybrannen i Arendals historie. Brannen startet i Sanders hus på torvet og kunne ikke … Fortsett å lese Bybrannen i Arendal 1868
