I 1863 vendte barken Jupiter hjem til vinteropplag i Arendal etter en reise til Amerika. Om bord hadde de med seg en åndelig last som skulle komme til å sette sitt preg på byen. På havna i New York hadde kaptein Peder Josephsen og resten av mannskapet kommet i kontakt med skuta John Wesley. John Wesley var et såkalt Bethelskip og oppkalt etter Metodismens grunnlegger. … Fortsett å lese Arendal metodistmenighet – fra skip til kirke
Den 28. desember 1870 samlet 29 sjømenn, redere og andre med interesse for skipsfarten seg i et hus på Borøya utenfor Tvedestrand. Huset var eid av kaptein O. E. Ellingsen og formålet med møtet var å se på muligheten for å stifte en sjømannsforening for Dypvåg. At møtet fant sted dette året var neppe helt tilfeldig. I 1870 var Dypvåg landets største skipsfartsdistrikt utenfor byene. … Fortsett å lese Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser
I 1868 var den 24 år gamle Nestor Georgius Thomassen ferdig utdannet arkitekt. Læretiden hadde vært lang og omfattende. Allerede i 1857 begynte han på Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania. De siste årene av skolegangen gikk han i lære hos arkitekt Jacob Wilhelm Nordan før han i 1865 flyttet til Tyskland for å fullføre arkitektstudiene i München og Berlin. Etter endt utdannelse var … Fortsett å lese Munkehaugen – Arendals nye almueskole
«Ilden kastede sig som et Lyn omkring paa alle Sider, og det varede ikke længe, før hele Bendixkleven stod i et Ildhav.» Slik beskrives storbrannen i Arendal i avisen Den vestlandske Tidende 14. juli 1868. To dager tidligere, søndag 12. juli 1868, startet det som kom til å bli den største bybrannen i Arendals historie. Brannen startet i Sanders hus på torvet og kunne ikke … Fortsett å lese Bybrannen i Arendal 1868
« … efter nogle Minutters Forløb kom der et ganske bedøvende Knald, saa Gaderne og Husene rystede og Mursten og Vindusruder kom farendes i Hovedet paa Folk. Alt var i Forvirring i Byen, Mennesker og Dyr løb om hinanden … ». 29. april 1884 ble Havanna rammet av en voldsom eksplosjon og mitt i dramaet var Lars Olsen Skjulestad fra Austre Moland. Skjulestad var kaptein … Fortsett å lese Kuler og krutt i Havanna
«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen (1861-1930) sitt første møte med Ishavet i nord sommeren 1882. Nansen var 20 år og passasjer om bord i selfangstskuta «Viking». Han var med som student for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Ifølge Nansen selv var det … Fortsett å lese Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»
4. april 1877 dro barken «Orfeus» fra Risør ut fra havnen i Baltimore i USA. Skipet skulle videre til Hamburg og var lastet med petroleum. Reder for barken var J. W. Prebensen og kaptein om bord var O. S. Jensen. «Orfeus» kom imidlertid aldri til Hamburg. Ved Hampton Roads, rett sør for Baltimore, gikk barken på grunn og like etter ble skipet rammet av en … Fortsett å lese Redningen for Risørs uheldige sjømenn
På 1800-tallet ble den økonomiske situasjonen i Norge vanskeligere og vanskeligere, og flere nordmenn valgte derfor å utvandre til mulighetens land, nemlig Amerika. Perioden med utvandring foregikk hovedsakelig mellom 1830 og fram til 1920. Som følge av dette ble interesseorganisasjonen Sønner av Norge etablert i 1895 i Minneapolis. Organisasjonen hadde som hovedmål å fungere som en hjelpeforening for de norske innvandrerne i Amerika og Canada. … Fortsett å lese Sønner av Gjerstad
Den 8. juli 1891 skrev Ingebrigt Johannesen til sin bror Torvald at han hadde fått «kr 42.00 om måneden som kok». Ingebrigt var ute og seilte med barken Diamant fra Tvedestrand som for tiden lå i West Hartlepool i England. Ingebrigt hadde i utgangspunktet fått hyre på dekk som jungmann med en lønn på 32 kr måneden, men da de hadde problemer med å få … Fortsett å lese Fra jungmann til kokk
I samlingen Fag og produkt på KUBEN, er det bevart flere skissebøker og tegninger fra både menn og kvinner, de fleste fra Arendals borgerskap. Motivene er først og fremst landskapstegninger og blomster. Overraskelsen var derfor stor da det blant disse motivene dukket opp anatomitegninger datert 1899. Her er tegnet kranier, utsnitt av både hjerne og ansikt, og ikke minst hender, armer, skuldre og ben. Tegningene … Fortsett å lese Prestefrue Gjerløws interesse for anatomi
