«Og ændelig giver jeg til en frieskoles Oprættelse i Grømstad». Slik begynner punkt 22. i Peter Dahls testamente datert 28. september 1787. 18 000 riksdaler testamenterte Peter Dahl til opprettelse av en skole i sin tidligere hjemby. Testamentet beskrev også hva pengene skulle gå til. 1 500 riksdaler skulle gå til selve skolebygningen, som ifølge testamentet skulle oppføres i tre. 200 riksdaler skulle gå til stoler, … Fortsett å lese Peter Dahls testamente
Høsten 1940 ble et nytt idrettslag etablert på Fevik. Etter flere år med rivalisering besluttet det borgerlige idrettslaget Express og arbeideridrettslaget Fjære A.I.L. å slå seg sammen. Tidspunktet var neppe tilfeldig. Splittelsen av idrettsbevegelsen i en borgerlig og en sosialistisk side som hadde preget mellomkrigstiden, fikk en brå slutt da Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland våren 1940. Under selve okkupasjonen og i de første etterkrigsårene … Fortsett å lese Idrettslaget Terje Vigen på Fevik – forsoning i krigstid
Det var en stor begivenhet da Strand Hotel på Fevik åpnet dørene sommeren 1937. Hotellet var en del av satsingen for å gjøre Sørlandet til et attraktivt reisemål. Det nye hotellet ble også en umiddelbar suksess. Allerede før åpningen var hotellet fullbooket for sommersesongen. Strand Hotel Fevik ble planlagt og bygget av direktør Axel Lund fra Stavanger. Grunnmuren stod ferdig allerede i 1934, men først … Fortsett å lese Strand Hotel Fevik – et badehotell av internasjonale mål
«Det er synd at folk har så vanskelig for å få øynene opp for en så fin grønsak som denne». Slik omtalte Grimstadfrø AS nyheten brystsukkererten Apollo i sin priskatalog fra 1956. Salg av frø var imidlertid god butikk og på prøvefeltene på Dømmesmoen avlet frøprodusenten også frem nye arter. En av dem var sukkerertsorten Tidlig grønn sabel. 5. mai 1960 ble det sådd frø … Fortsett å lese Frøavl på Dømmesmoen – fra prøvefelt til plantearv
I 1869 fikk skonnerten Fergus og briggen Congal utstedt klassifikasjonssertifikater av selskapet Det Norske Veritas (DNV). De nybygde skipene tilhørte rederfamilien Pedersen som holdt til på Fevik. Flere generasjoner i familien var redere, og de ulike medlemmene eide skip både sammen og alene. Minst to av kvinnene i familien tok over rederansvaret da mennene deres døde. Dette kan man se i to av sertifikatene, hvor … Fortsett å lese Det Norske Veritas – for sikkerhet til sjøs
På begynnelsen av 1840-tallet ble det anlagt et skipsverft i Hasseldalen ved innløpet til Vikkilen ved Grimstad. Verftet ble grunnlagt av Mathias Gundersen. I 1848 ble verftet overtatt av skipsreder Morten Smith Petersen. Verftet var langt fra det eneste i Vikkilen. Beddingene lå tett her. I seilskutetidens storhet lå det ett tyvetalls verft i området mellom Hasseldalen og Rønnes, som lå på den andre siden … Fortsett å lese Skipsbygging i Hasseldalen
På gårdene i Norge på 1800-tallet var det vanlig at bondekonene drev med sylting, safting og ikke minst vinlegging, men i Grimstad i 1895 ble spirene sådd for at den hjemlige vinleggingen skulle bli til noe mer enn kun eget husholdningsbruk. Dette året overtok Mons Klingenberg Fuhr fra Luster i Sogn Grimstad Gartneri og samme år giftet han seg med Juliane Marie Johnsen fra Stavanger. … Fortsett å lese Grimstad – Norges største vinby
Det ringer på døren. Utenfor står tre unge gutter. Alle bærer høye kjegleformede hatter med glansbilder og en papirdusk i toppen, og mellom seg bærer de ei stor stjerne. De spør: «Må stjerna komme inn?» De blir bedt inn, tar av seg yttertøyet og trer inn i stua. Alle tre har på mørke bukser, hvite skjorter og et rødt bånd rundt livet. Lampelysene dempes og … Fortsett å lese Stjerneguttene fra Grimstad
I mange hjem på Sørlandet er det tradisjon å bake søsterkake til jul. Det var det trolig også i hjemmet til Kirstine Margrete Sørensdatter Gjessing fra Grimstad. I hennes håndskrevne kokebok fra 1700-tallet finner en i alle fall en oppskrift på denne kaken. «Tag 1 Pund got fiint meel tag 8 Eg og slaa i melet tag saa en peel Klaret smør … » Slik … Fortsett å lese Søsterkakebaking i Grimstad på 1700-tallet
I 1913 fikk norske kvinner stemmerett ved stortingsvalg og kvinner kunne for første gang stemme på lik linje med menn. Anna Rogstad fra Kristiania ble Norges første kvinne på Stortinget. Det skulle imidlertid gå hele 36 år før Aust-Agder fikk sin første kvinnelige stortingsrepresentant. 10. oktober 1949 gikk folk til stemmeurnene. Det ble et brakvalg for Arbeiderpartiet som fikk 45,6 % av stemmene. Også i … Fortsett å lese Aust-Agders første kvinne på tinget
