Om kvelden 13. mai 1957 seilte T/T «Thorunn» inn Barra-kanalen ved Lake Maracaibo i Venezuela. Tankskipet var på vei fra Aruba til La Salina og foran på bakken stod den 17 år gamle jungmannen Per Blix fra Ofoten og holdt utkikk. Noen dager tidligere hadde den unge sjømannen hatt bursdag. Det skulle vise seg å bli hans siste. T/T «Thorunn» var eid av Olaf Tønnevold … Fortsett å lese Da T/T «Thorunn» av Grimstad eksploderte
I mai 1993 mottok næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune et brev fra Norsk Geologiråd i Trondheim. Geologirådet viste til at det var stor interesse for sjeldne og pene bergarter og mineraler, både i den norske befolkning og blant utenlandske «geoturister». Både fylker, lokalaviser og amatørgeologiske foreninger hadde ymtet frempå at alle de norske fylkene burde ha sin egen fylkesstein. Geologirådet hadde påtatt seg jobben med å … Fortsett å lese Da Aust-Agder skulle velge fylkesstein
Under første verdenskrig (1914-1918) var Norge nøytralt, men det norske samfunnet var langt i fra uberørt. Krigen førte blant annet til varemangel og for den norske staten ble det viktig å sikre den norske befolkningen tilstrekkelig eksistensmidler. Et av tiltakene var å beslaglegge viktige ressurser og en av ressursene var mineralet apatitt. Ved en kongelig resolusjon av 4. januar 1918 beslagla den norske staten flere … Fortsett å lese Statlig appetitt på apatitt fra Aust-Agder
Den 20. oktober 1926 mottok Grimstad kommune et brev fra Martha Falchenberg og hennes barn Rigmor Berentzen og Eyvind Falchenberg. Til minne om sin avdøde ektemann og barnas far, grosserer Peder Christian Falchenberg, ønsket Martha og familien å skjenke Grimstad kirke en gave i form av fire glassmalerier. P.C. Falchenberg ble født i Kragerø, men flyttet til Grimstad i 1876 og ble værende der inntil … Fortsett å lese Glassmaleriene i Grimstad kirke
«Og ændelig giver jeg til en frieskoles Oprættelse i Grømstad». Slik begynner punkt 22. i Peter Dahls testamente datert 28. september 1787. 18 000 riksdaler testamenterte Peter Dahl til opprettelse av en skole i sin tidligere hjemby. Testamentet beskrev også hva pengene skulle gå til. 1 500 riksdaler skulle gå til selve skolebygningen, som ifølge testamentet skulle oppføres i tre. 200 riksdaler skulle gå til stoler, … Fortsett å lese Peter Dahls testamente
Høsten 1940 ble et nytt idrettslag etablert på Fevik. Etter flere år med rivalisering besluttet det borgerlige idrettslaget Express og arbeideridrettslaget Fjære A.I.L. å slå seg sammen. Tidspunktet var neppe tilfeldig. Splittelsen av idrettsbevegelsen i en borgerlig og en sosialistisk side som hadde preget mellomkrigstiden, fikk en brå slutt da Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland våren 1940. Under selve okkupasjonen og i de første etterkrigsårene … Fortsett å lese Idrettslaget Terje Vigen på Fevik – forsoning i krigstid
Det var en stor begivenhet da Strand Hotel på Fevik åpnet dørene sommeren 1937. Hotellet var en del av satsingen for å gjøre Sørlandet til et attraktivt reisemål. Det nye hotellet ble også en umiddelbar suksess. Allerede før åpningen var hotellet fullbooket for sommersesongen. Strand Hotel Fevik ble planlagt og bygget av direktør Axel Lund fra Stavanger. Grunnmuren stod ferdig allerede i 1934, men først … Fortsett å lese Strand Hotel Fevik – et badehotell av internasjonale mål
«Det er synd at folk har så vanskelig for å få øynene opp for en så fin grønsak som denne». Slik omtalte Grimstadfrø AS nyheten brystsukkererten Apollo i sin priskatalog fra 1956. Salg av frø var imidlertid god butikk og på prøvefeltene på Dømmesmoen avlet frøprodusenten også frem nye arter. En av dem var sukkerertsorten Tidlig grønn sabel. 5. mai 1960 ble det sådd frø … Fortsett å lese Frøavl på Dømmesmoen – fra prøvefelt til plantearv
I 1869 fikk skonnerten Fergus og briggen Congal utstedt klassifikasjonssertifikater av selskapet Det Norske Veritas (DNV). De nybygde skipene tilhørte rederfamilien Pedersen som holdt til på Fevik. Flere generasjoner i familien var redere, og de ulike medlemmene eide skip både sammen og alene. Minst to av kvinnene i familien tok over rederansvaret da mennene deres døde. Dette kan man se i to av sertifikatene, hvor … Fortsett å lese Det Norske Veritas – for sikkerhet til sjøs
Grimstad var i seilskutetidens gullalder et av stedene i landet der det ble bygget flest seilskuter. Dette endret seg drastisk da rederne ikke lenger ønsket seilskip bygd i tre, men stålskip med dampmotor. For å møte den nye tiden ble det i 1899 etablert et jernskipsverft i Hasseldalen. I seilskutenes storhetstid lå det ett tyvetalls verft i Vikkilen ved Grimstad. Få steder i Norge ble … Fortsett å lese Skipsbygging i Hasseldalen
