Det ringer på døren. Utenfor står tre unge gutter. Alle bærer høye kjegleformede hatter med glansbilder og en papirdusk i toppen, og mellom seg bærer de ei stor stjerne. De spør: «Må stjerna komme inn?» De blir bedt inn, tar av seg yttertøyet og trer inn i stua. Alle tre har på mørke bukser, hvite skjorter og et rødt bånd rundt livet. Lampelysene dempes og … Fortsett å lese Stjerneguttene fra Grimstad
I mange hjem på Sørlandet er det tradisjon å bake søsterkake til jul. Det var det trolig også i hjemmet til Kirstine Margrete Sørensdatter Gjessing fra Grimstad. I hennes håndskrevne kokebok fra 1700-tallet finner en i alle fall en oppskrift på denne kaken. «Tag 1 Pund got fiint meel tag 8 Eg og slaa i melet tag saa en peel Klaret smør … » Slik … Fortsett å lese Søsterkakebaking i Grimstad på 1700-tallet
Den norske staten bygde på begynnelsen av 1900-tallet seks sanatorier i kampen mot den fryktede sykdommen tuberkulose. Et av dem ble etablert i Grendi i Setesdal. Sanatoriet på Landeskogen ble tegnet av Kristian Biong, en av datidens fremste norske arkitekter, og ble offisielt åpnet 1. oktober 1916 av sosialminister Lars Abrahamsen. Institusjonen hadde sengeplass til 120 pasienter. De første pasientene kom allerede våren 1916. Landeskogen … Fortsett å lese Tuberkulosesanatoriet på Landeskogen
Den 7. juni 1906 var det full fest i Arendal. Et yrende folkeliv, korpsmusikk og karneval preget gatene. En skulle kanskje tro at byen var full av patriotiske paroler i anledning ettårsdagen for unionsoppløsningen med Sverige, men på samme måte som grunnlovsdagen 17. mai fikk status som barnas dag, ble også 7. juni i 1906 en dag der barna stod i sentrum. Dagen kom til å … Fortsett å lese Barnehjælpsdagen i 1906
I følge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som tok med seg de første potetene til Norge. I 1747 kom han fra Danmark til Austre Moland og inntullet i et silketørkle skal han hatt med seg noen potetknoller. Hva som skjedde med disse potetknollene vet vi ikke sikkert, men på Hove gård på Tromøya vet vi at det ti år senere ble dyrket … Fortsett å lese Tromøypoteten – Norges første potet
Onsdag 13. oktober 1976 ble Aust-Agder rammet av voldsomme nedbørsmengder. I løpet av 30 timer ble det på Rislå i Birkenes målt hele 190 millimeter med nedbør og Agderposten meldte at landsdelen hadde opplevd det reneste «nedbørssjokk». Fra flere steder i Aust-Agder kom det meldinger om flomskader. Kringla stadion i Froland var blitt omgjort til et digert svømmebasseng, kolonialforretningen «Matkjelleren» på Malmbrygga i Arendal var … Fortsett å lese Nedbørssjokket i 1976
I 1745 mottok organist i Arendal kirke Mathias Bensen et klagebrev. Brevet kom fra biskop Jacob Kærup i Kristiansand og klagen gjaldt organistens orgelspill. Organist Bensen hadde nemlig under gudstjeneste spilt sanger som ikke var avtalt med sogneprest Diderich Stelling, og dette hadde ført til « … stor Confusion og Uorden mellem Sang og Orgelværket og til forargelse … ». I tillegg spilte organisten for lange … Fortsett å lese Den spillegale organisten i Arendal
Ludvig Saxe var en kjent norsk industrileder, men han var også svært interessert i seiling og seilbåter. I 1950-årene fikk Saxe flere båttegninger fra den etter hvert så kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Som utdannet ingeniør og aktiv seiler så imidlertid Saxe etter muligheter til forbedringer og i de neste årene tegnet han selv flere skisser. I 1964 var en ny båt ferdigtegnet. A. Walsteds … Fortsett å lese «Bonito» – Saxes drømmebåt
På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med minnebøker i Norge. En bok der familie og venner kunne legge igjen en personlig hilsen i form av et dikt, et sitat, en tegning eller lignende. Ofte ble det laget en minnebok når noen skulle ut på en lengre reise, men det var også vanlig for mange studenter å lage en minnebok i studieårene. I 1886 fikk … Fortsett å lese Brønlunds blomsterrike minnebok
Sørlandsregattaen ble i 1921 lagt til Lillesand. Over 45 seilbåter fra hele Sørlandet deltok i arrangementet som ble lagt til første helg i juli. Det var Sørlandets Seilforbund som stod som arrangør og det ble konkurrert i en rekke klasser. Den største klassen var 22 kvm hekkbåt. Regattaen tiltrakk mange tilskuere og over hele byen hadde folk heist flagg i anledning regattaen. Også Lillesand seilforenings … Fortsett å lese Sørlandsregattaen i 1921
