I følge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som tok med seg de første potetene til Norge. I 1747 kom han fra Danmark til Austre Moland og inntullet i et silketørkle skal han hatt med seg noen potetknoller. Hva som skjedde med disse potetknollene vet vi ikke sikkert, men på Hove gård på Tromøya vet vi at det ti år senere ble dyrket … Fortsett å lese Tromøypoteten – Norges første potet
Onsdag 13. oktober 1976 ble Aust-Agder rammet av voldsomme nedbørsmengder. I løpet av 30 timer ble det på Rislå i Birkenes målt hele 190 millimeter med nedbør og Agderposten meldte at landsdelen hadde opplevd det reneste «nedbørssjokk». Fra flere steder i Aust-Agder kom det meldinger om flomskader. Kringla stadion i Froland var blitt omgjort til et digert svømmebasseng, kolonialforretningen «Matkjelleren» på Malmbrygga i Arendal var … Fortsett å lese Nedbørssjokket i 1976
I 1745 mottok organist i Arendal kirke Mathias Bensen et klagebrev. Brevet kom fra biskop Jacob Kærup i Kristiansand og klagen gjaldt organistens orgelspill. Organist Bensen hadde nemlig under gudstjeneste spilt sanger som ikke var avtalt med sogneprest Diderich Stelling, og dette hadde ført til « … stor Confusion og Uorden mellem Sang og Orgelværket og til forargelse … ». I tillegg spilte organisten for lange … Fortsett å lese Den spillegale organisten i Arendal
Ludvig Saxe var en kjent norsk industrileder, men han var også svært interessert i seiling og seilbåter. I 1950-årene fikk Saxe flere båttegninger fra den etter hvert så kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Som utdannet ingeniør og aktiv seiler så imidlertid Saxe etter muligheter til forbedringer og i de neste årene tegnet han selv flere skisser. I 1964 var en ny båt ferdigtegnet. A. Walsteds … Fortsett å lese «Bonito» – Saxes drømmebåt
På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med minnebøker i Norge. En bok der familie og venner kunne legge igjen en personlig hilsen i form av et dikt, et sitat, en tegning eller lignende. Ofte ble det laget en minnebok når noen skulle ut på en lengre reise, men det var også vanlig for mange studenter å lage en minnebok i studieårene. I 1886 fikk … Fortsett å lese Brønlunds blomsterrike minnebok
Sørlandsregattaen ble i 1921 lagt til Lillesand. Over 45 seilbåter fra hele Sørlandet deltok i arrangementet som ble lagt til første helg i juli. Det var Sørlandets Seilforbund som stod som arrangør og det ble konkurrert i en rekke klasser. Den største klassen var 22 kvm hekkbåt. Regattaen tiltrakk mange tilskuere og over hele byen hadde folk heist flagg i anledning regattaen. Også Lillesand seilforenings … Fortsett å lese Sørlandsregattaen i 1921
23. mars 1866 sendte trelastfirmaet Sml. Otto & Co. ut følgende innbydelse: «Herved inbydes til aktietegning for anskaffelse af et dampskib paa Kilefjorden». Bakgrunnen var behovet for å lette distriktets behov for varetransport samt å legge til rette for økt besøk til Setesdalen. Siden 1840 var en begynt å legge vei fra Kristiansand og oppover i Setesdalen og tilreisende hadde begynt å oppdage dalens skjønnhet … Fortsett å lese Dampskipene i Setesdalen
Søndag 12. oktober 1941 skulle 14 år gamle Hilda Opstad konfirmeres i Søndeled. I nye klær var hun klar for den store festdagen. Planleggingen hadde pågått i flere måneder. 1. september fikk hun nye konfirmasjonsklær, 27. september fikk hun ny hatt og to dager før den store dagen fikk hun også nye strømper. «… da konfirmasjonen kom, fikk hun 10 kroner i presang, kake til … Fortsett å lese Konfirmasjon under krigen
I 1903 ble det kjøpt inn en sykkel til Nyland i Øyestad. Vi vet ikke sikkert hvem som kjøpte sykkelen, men trolig var det Hans P. Woller, bestyrer i Øyestad Spareforening. Sykkelen ble mye brukt de kommende årene, og hver tur ble registrert i en egen sykkeldagbok. En registrerte hvor turen gikk, hvilken dag turen gikk på, og ikke minst hvor lang sykkelturen var. I … Fortsett å lese Wollers sykkeldagbok
I april 1920 dro seks jenter på hyttetur til Storemyr utenfor Arendal. Turen fra hovedveien ble strevsom, men da de ankom hytta på skjærtorsdag «blev alle glædelig overasket over stedet og ikke mindst over den hygge og orden». Det var derfor kanskje ikke så rart at hytta ble kalt for «Hygga». Bare hyggelig ble det imidlertid ikke. I hytteboka kan vi lese at jentene fikk … Fortsett å lese Påske på hytta Hygga i 1920
