Pusnes-vinsj no. 1135 – fra sydpol til nordpol

I 1910 leverte Pusnes Mekaniske Verksted sin vinsj nummer 1135. Vinsjen ble bestilt til Fred. Olsen & Co. sitt skip Bonheim, men skulle i stedet bli en del av norsk polarhistorie. Vinsjen ble trolig gitt i gave fra rederiet til Roald Amundsens polarekspedisjon og dermed havnet den på polarskuta Fram. I utgangspunktet skulle Amundsen forsøke å nå Nordpolen, men han endret planene. Fram seilte i … Fortsett å lese Pusnes-vinsj no. 1135 – fra sydpol til nordpol

Grimstad – Norges største vinby

På gårdene i Norge på 1800-tallet var det vanlig at bondekonene drev med sylting, safting og ikke minst vinlegging, men i Grimstad i 1895 ble spirene sådd for at den hjemlige vinleggingen skulle bli til noe mer enn kun eget husholdningsbruk. Dette året overtok Mons Klingenberg Fuhr fra Luster i Sogn Grimstad Gartneri og samme år giftet han seg med Juliane Marie Johnsen fra Stavanger. … Fortsett å lese Grimstad – Norges største vinby

Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen (1861-1930) sitt første møte med Ishavet i nord sommeren 1882. Nansen var 20 år og passasjer om bord i selfangstskuta «Viking». Han var med som student for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Ifølge Nansen selv var det … Fortsett å lese Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

Evjes første bil

29. januar 1886 tok Carl Benz patent på sin nye oppfinnelse kalt Motorwagen. Oppfinnelsen ble startskuddet på en transportrevolusjon der hest og kjerre ble byttet ut med motoriserte kjøretøy på fire hjul. Evje fikk sin første bil i 1912, og den ble kjøpt av Gudbrand Alf Henriksen med Søren Østerhus og Birger Thorkildsen som medeiere. Henriksen tilsatte samtidig Salve T. Tønnesland som sjåfør. Tønnesland hadde … Fortsett å lese Evjes første bil

Torvstrøfabrikken på Tveide

I 1895 ble Myhre Torvstrøfabrik på Tveide i Birkenes kommune etablert av brødrene Per og Tobias Knudsen fra Lillesand. Produksjonen startet året etter. På Tveide ble det produsert torvstrø til bruk i fjøs, stall samt påfyll i utedoer. Torvstrø sugde til seg fuktighet og bidro til å fjerne avføringslukt. En viktig kunde var renovasjonsverkene i byene, blant annet Kristiania renovasjonsverk. Torvstrø inngikk som en komponent … Fortsett å lese Torvstrøfabrikken på Tveide

Da M/S Skagen gikk av stabelen

Det var en stor begivenhet da Pusnes Mekaniske Verksted på Tromøya ved Arendal inviterte til stabelavløpning for deres nyeste skip vinteren 1958. Verftets hittil største nybygg skulle bli landsdelens nye danskeferje M/S «Skagen». Sjøsettingen var planlagt lørdag 18. januar 1958 og flere prominente gjester ble invitert. Samferdselsminister Kolbjørn Varmann og justisminister Jens Haugland kunne dessverre ikke komme, men flere representanter for både samfunns- og næringsliv … Fortsett å lese Da M/S Skagen gikk av stabelen

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak

I 1916 ble Longerak kraftverk i Bygland kommune satt i produksjon. Det var staten som var byggherre og kraftverket var etablert for å skaffe elektrisitet til Landeskogen tuberkulosesanatorium som åpnet samme år. Elektrisitet var viktig for å kunne drive en helseinstitusjon som Landeskogen. Det var imidlertid utfordrende å overføre elektrisitet over lange avstander. Nye helseforetak som ble etablert i utkanten på denne tiden, ble ofte … Fortsett å lese Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak