Sverre Eldrup fra Østerå ved Tvedestrand hadde nettopp hatt vakt i maskinen. Han gikk til køys, men det var vanskelig å sovne. Den 21 år gamle fyrbøteren tjenestegjorde om bord i torpedobåten «Jo» som nå lå i Kolbjørnsvik i Arendal. Det var natt til 9. april 1940 og krigen var snart på vei til Norge. Klokken ett hørtes skritt i leideren og lyset gikk på. … Fortsett å lese Torpedobåten «Jo» – alene mot overmakten
«Tag Øret af en Kat og kog det i sød Melk, og smør det Andsigt over med blodet af en Flagremus, Eed og Drik det omtalte Kogte». Fulgte en denne oppskriften, ville en ifølge notatboka til Arne Larsen bli usynlig i ni timer. Dette var imidlertid ikke den eneste magiske oppskriften Larsen hadde skrevet ned. I boka finner en også oppskrifter på hvordan en kunne … Fortsett å lese Svart magi på Sandøya
Den 22. september 1898 forlot barken «Alm» den svenske byen Härnösand. «Alm», som var hjemmehørende på Askerøy utenfor Tvedestrand, var lastet med planker som skulle til Port Natal (dagens Durban) i Sør-Afrika. Om bord var kaptein Kristian Haglund fra Tvedestrand og en besetning på 11 mann. Seilasen gikk via den Den engelske kanal, den maritime hovedveien mellom Nordsjøen og Atlanterhavet. Den travle kanalen var også … Fortsett å lese På kollisjonskurs i Den engelske kanal
Våren 1979 forberedte de seg på krig i Tvedestrand og Vegårshei. Kommunenes skoger var under angrep og fienden var den fryktede granbarkebillen. Frykten var ikke ubegrunnet. Flere tørre somre hadde ført til gode vekstvilkår for barkebillen som livnærte seg på uttørkede grantrær. Masseutbruddet hadde startet allerede i 1976 og verre skulle det bli. I 1978 hadde barkebillene ødelagt 1,1 millioner kubikkmeter norsk skog og påført … Fortsett å lese Den store billekrigen
Den 11. april 1968 hadde flere skuelystne samlet seg rundt havnebassenget på Lyngør. Medlemmer fra Arendal Undervannsklubb hadde kommet på besøk og under ledelse av fylkeskonservator Ulf Hamran var de på jakt etter den dansk-norske fregatten Najaden. Krigsskipet, som var blitt senket under slaget ved Lyngør 6. juli 1812, hadde en tidligere funnet rester fra, men selve vraket var ikke lokalisert. 16. februar 1968 hadde … Fortsett å lese Jakten på fregatten Najaden
Rokokko var en stilart som startet i Frankrike rundt 1720 og som i de neste tiårene kom til å prege flere ulike kunstformer som musikk, teater, litteratur, og ikke minst kunst og arkitektur. Asymetriske former samt S- og C-formede kurver med blomster var noen av stilartens fremste kjennetegn og en av dem som lot seg inspirere var Ole Nilsen Weierholt fra Sagene i Austre Moland. … Fortsett å lese Ole Nilsen Weierholt – Sørlandets rokokkomester
Den 28. desember 1870 samlet 29 sjømenn, redere og andre med interesse for skipsfarten seg i et hus på Borøya utenfor Tvedestrand. Huset var eid av kaptein O. E. Ellingsen og formålet med møtet var å se på muligheten for å stifte en sjømannsforening for Dypvåg. At møtet fant sted dette året var neppe helt tilfeldig. I 1870 var Dypvåg landets største skipsfartsdistrikt utenfor byene. … Fortsett å lese Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser
Det var en stor begivenhet da brua mellom fastlandet og Risøya utenfor Tvedestrand ble åpnet 11. oktober 1953. Ifølge Agderposten hadde om lag 800 mennesker møtt frem for å se skipsreder Jørgen P. Jensen og hans fire år gamle oldebarn, Jan Fredrik Wangen, klippe over silkesnoren. Det var ingen tilfeldighet at det var nettopp skipsreder Jensen som stod for bruåpningen. Skipsrederen fra Hisøy hadde betalt … Fortsett å lese Risøybrua – inngangsporten til sjømannslivet
I januar 1907 flyttet skolestyrer Martin Kringlebotten til Holt, for å ha tilsyn med byggearbeidet på en ny skolebygning han selv hadde tegnet. Kringlebottens utkast var godkjent og anbefalt av landbruksingeniør Bretteville. Nedenes amt skulle endelig få en landbruksskole med egen gård og egne bygninger, etter flere forsøk på leide gårder. Landbruksskolehistorien i Aust-Agder har røtter tilbake til 1843, da sogneprest og ordfører i Holt, … Fortsett å lese Landbruksskolen på Holt
Russeaviser både var og er en viktig del av russefeiringen og Tvedestrandsrussen har en lang tradisjon med sin russeavis. Helt fra 1946 og frem til i dag. Avisen har hatt flere navn oppgjennom tidene, men siden 1964 har avisen hatt navnet «Oksebrølet». Ofte gjenspeiler de dagsaktuelle temaer og det russen måtte være opptatt av dette ene året. Et lite humoristisk sleivspark til lærere og skoleledelsen … Fortsett å lese Russeredaktøren fra Holt som ble hele Norges språkmann
