21. februar 1996 ble det gjort et vedtak i Fylkestinget for Aust-Agder som skulle få store konsekvenser for kulturfeltet i fylket. Fylkespolitikerne ønsket å utrede mulighetene for å etablere et regionalhistorisk senter med arkiv og museum på Langsæ i Arendal.
Et utvalg ble nedsatt, og to år senere fremla de sin rapport. Konklusjonen var klar. Ved å la Aust-Agder-Arkivet, Aust-Agder-Museet og Aust-Agder museumstjeneste inngå i et nytt regionalhistorisk senter, ville en kunne løfte fylkets kulturarbeid inn i det neste årtusen. Et slikt senter ville også bli unikt i nasjonal sammenheng, og ikke minst være i tråd med nasjonal politikk på området.
Signaler om samordning
Allerede i 1992 gav Stortinget signaler om å få til en bedre samordning mellom arkiv- bibliotek- og museumssektoren. I St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden ble det uttrykt en målsetting om å søke samordningsmuligheter for arkiv, bibliotek og museum. Samordningene skulle gi mer brukervennlige tjenester og økonomiske gevinster.
Tanken var at arkiv, bibliotek og museum var sektorer som forvaltet og formidlet kildemateriale fra fortiden. Dette fellestrekket burde utnyttes bedre i felleskap. Ved å tenke mer helhet kunne sektorene utvikle bedre tjenester og utnytte ressursene mer effektivt. I Aust-Agder fikk denne tankegangen gjennomslag i fylkets museumsplaner.
Aust-Agder-Arkivet og Aust-Agder-Museet var allerede samlokalisert. De hadde også en felles historie ved oppstarten av Arendals skoles offentlige Bibliothek og Museum i 1832. Samtidig var det også en annen grunn til at tanken om et felles historiesenter slo rot.
Behov for større og bedre lokaler
Både for Aust-Agder-Arkivet og Aust-Agder-Museet var magasinkapasiteten sprengt. Anleggene på Langsæ var i tillegg blitt for umoderne.
For fylkeskommunen var det derfor viktig å få kartlagt hvilke behov virksomheten hadde. Utvalget som ble nedsatt i 1996 fikk dermed to oppgaver. De skulle utrede de fysiske forholdene ved de to institusjonene og videre vurdere alternative løsninger.
I utvalget satt representanter fra Aust-Agder-Arkivet, Aust-Agder-Museet, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. I mars 1998 la de frem sin rapport. Både i forhold til bevaring av historisk materiale og arbeidsmiljø var forholdene kritiske. Museumsgjenstander ble stuet sammen på loft og arkivansatte måtte bruke styrerens kontor som spiseplass i lunsjen.
Samtidig ble det i rapporten pekt på ulike løsninger. Et alternativ var å samlokalisere museumsdelene og flytte arkivdelen ut. Denne løsningen vurderte utvalget som mindre god. Bakgrunnen var blant annet at løsningen ville vanskeliggjøre faglig samarbeid mellom arkiv og museum, og at en heller ikke fikk utnyttet fordelene med fellestjenester. En samordning av museum og arkiv ville på den andre siden gi en rekke gevinster.
Samordning som beste løsning
Utvalget mente et felles regionalhistorisk senter ville innebære lavere investeringskostnader. I rapporten ble det vist til en besparelse på mellom 13 000 og 14 000 kroner per kvadratmeter i reduserte byggekostnader.
Videre ville en få stordriftsfordeler i forhold til drift gjennom blant annet felles renhold, tilsyn og vedlikehold. Anlegget ville muliggjøre flere fellestjenester som resepsjon og datanettverk, og samtidig gi muligheter for sambruk av spesialiserte tjenester.
Et felles anlegg ville også styrke det faglige miljøet og ikke minst bidra til å bruke felles kompetanse på en mer målrettet måte. Sist, men ikke minst, mente utvalget at et regionalhistorisk senter ville kunne gi et bedre tilbud til publikum.
I rapporten lå det også et skisseutkast for et mulig regionalhistorisk senter på Langsæ. Eksisterende bygg skulle stå, men moderniseres. I tillegg skulle anlegget suppleres med to nybygg. Planene skapte begeistring, men kostnadene førte til utfordringer. Anlegget var estimert å koste rundt 80 millioner kroner. Det fikk flere politikere til å vegre seg. Målet om å etablere et regionalhistorisk senter på Langsæ stod imidlertid fast.
Planene videreutvikles
I 1999 tydeliggjorde Stortinget sine ambisjoner om et tettere samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum i den såkalte «ABM-meldingen». Det samme gjorde Aust-Agder fylkeskommune i sin museumsplan for 2002-2005.
I planen ble det slått fast en målsetting om å etablere en felles arkiv- og museumsinstitusjon fra og med 2003. Virksomheten skulle hete Aust-Agder kulturhistoriske senter og være fylkeskommunenes hovedsatsing for sektoren.
Samtidig ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til hvordan den nye virksomheten kunne organiseres. Arbeidsgruppen bestod av representanter fra de berørte institusjonene, en representant fra Aust-Agder museumslag, samt representanter fra Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune, Froland kommune og Risør kommune.
Arbeidsgruppen ble nedsatt i 2001 og året etter la de frem sin rapport. Deres anbefaling var å etablere Aust-Agder kulturhistoriske senter som en samlet institusjon. Det ville styrke tverrsektorielt samarbeid, samt sikre en bedre utnyttelse av kompetanse og økonomiske ressurser.
I den nye virksomheten skulle også publikum og brukerne settes i fokus. Det skulle utvikles flere og bedre tjenester, og tjenestene skulle være synlige og lett tilgjengelige. 5. juli 2002 ble rapporten sendt ut på høring.
Flere høringsinnspill
Rapporten ble sendt til samtlige kommuner i Aust-Agder samt en rekke andre instanser. Mange av høringsinstansene var positive til den foreslåtte nyetableringen.
I Valle kommune sitt tilsvar stod det blant annet: «Valle kommune helsar velkomen ei ny ordning med at Aust-Agder arkivet, Aust-Agder museet og Aust-Agder museumstjeneste går saman til eit felles kompetansesenter der ressursane kan utnyttast betre, meir rasjonelt og i samsvar med stortingets anbefaling.»
Men ikke alle var like positive. I Evje og Hornnes kommune var en redd for en sentralisering som kunne gå utover de mindre lokale museene. Kommunen avviste ikke etableringen, men mente saken burde utredes nærmere. Samme innvending hadde styret i Setesdal Regionråd. Deres høringsinnspill inneholdt også et annet forslag.
Ønske om felles arkiv i dynamitthall
Fremfor å samlokalisere arkiv og museum på Langsæ i Arendal, foreslo regionrådet å plassere arkivene i en fjellhall på Hornnes. Fjellhallen hadde tidligere blitt brukt av Forsvaret som dynamitthall.
Regionrådet mente også dette gav mulighet til å samlokalisere arkivene i både Aust-Agder og Vest-Agder. Dersom den gamle fjellhallen kunne brukes til arkiv, kunne det spare samfunnet for store investeringer.
I Setesdølen 20. september 2002 presenterte regionrådets leder Bjørn A. Ropstad forslaget. Ifølge ham burde plasseringen av disse arkivene være uproblematisk. Arkivet skulle jo være en oppbevaringsplass for arkivverdig materiale over lang tid, og var jo ikke et materiale som var i daglig bruk i kommunen.
Forslaget ble ikke spesielt godt mottatt av Aust-Agder-Arkivet. Heller ikke fylkeskommunen mente dette var et godt alternativ.
Aust-Agder kulturhistoriske senter etableres
16. oktober 2002 vedtok fylkespolitikerne å gå for etablering av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Aust-Agder fylkeskommune skulle gå inn med en eierandel på 40 %, Arendal kommune skulle inneha 32 % av selskapet, mens de øvrige eierkommunene i Aust-Agder skulle ha en eierandel på 2 %.
14. mai 2003 ble selskapet formelt etablert, og høsten samme år var driften ved den nye virksomheten i gang. Det skulle imidlertid ta drøye 10 år før det nye regionhistoriske senteret fikk et nybygg som stod i forhold til fylkets ambisjoner.
Drømmen blir virkelighet
Både den nye institusjonen og eierne arbeidet videre med å få realisert et nybygg. I 2006 ble det gjennomført en arkitektkonkurranse. Et utkast laget av Div. A arkitekter i samarbeid med David Chipperfield vant konkurransen, men fortsatt manglet det penger.
Først i 2011 fikk Aust-Agder midler gjennom statsbudsjettet. Dermed kunne endelig drømmen om et felles arkiv- og museumsanlegg virkeliggjøres.
1. april 2014 var bygget klart for innflytting, og 19. november samme år ble bygget formelt åpnet av kronprinsesse Mette Marit. Bygget, som senere ble navngitt KUBEN, var et av Norges mest moderne arkiv- og museumsbygg. Aust-Agder hadde dermed fått sitt historiesenter. Et anlegg som var unikt i nasjonal sammenheng og som de neste årene skulle bli ansett som en foregangsvirksomhet med tanke på samordning mellom arkiv og museum.
Planene på KUBEN
I 2024 er det 10 år siden historiesenteret på Langsæ ble realisert. De ulike planene for anlegget finner en blant annet i arkivet etter Aust-Agder fylkeskommune. I sakarkivet til sentraladministrasjonen kalt KA0900-121, Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen D4, finner en flere saksmapper knyttet til det planlagte regionalhistoriske senteret på Langsæ. Her ligger også fylkets museumsplaner for perioden. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0900-121, Aust-Agder fylkeskommune, Sentraladministrasjonen/Fylkesrådmannen D4 L0649 og L0657
Setesdølen 20.09.2002
St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden
St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuben_(Arendal) besøkt 15.02.2024
