Gamle Mørefjær gruve ved Neskilen rett øst for Arendal var en gang Arendals største jerngruve. I 1819 ble den også regnet som Norges dypeste jerngruve. Dette året målte gruven 180 meter. Peder Post var bestyrer for Gamle Mørefjær gruve og i 1814 fikk han tegnet et kart over Mørefjær gruve. På kartet tegnet han gruven fra forskjellige perspektiver med oversiktskart over gruveområdet, tverrprofil og tegning av bygninger for hestevandring. Hestevandring var en viktig del av gruvedriften. For å unngå at de dype gruvene ble fylt med vann, ble det laget hestedrevene pumpeverk der hestene gikk i ring og drev et gangspill. Denne såkalte hestevandringen ble også brukt til å heise malmen opp av gruvene. Derfra gikk malmen videre til jernverkene. Gamle Mørefjær gruve leverte jernmalm til jernverkene Holden (Ulefos), Bolvig og Fossum. De tre jernverkene lå alle i områdene rundt Skien og Larvik, og de var eid av familien Løvenskiold, en adelsslekt som eide store gods i Danmark og Norge. For å få fraktet jernmalmen østover, var det i Neskilen også blitt etablert en malmbrygge som regelmessig ble besøkt av seilskuter. På 1820-tallet førte et ras i Gamle Mørefjær gruve til at den regulære driften stoppet opp. En fortsatte likevel med malmleting og forsøksboring, men i 1867 ble driften innstilt for godt. Gamle Mørefjær gruve var da 226 meter dyp og i løpet av rundt 200 år hadde gruven levert ca. 180 000 tonn med malm. Gamle Mørefjær gruve var en av de viktigste gruvene i distriktet, men den var langt i fra den eneste. (Arkivref: PA-2541 Kartsamlingene T02 L0007 0002).
I Arendalsområdet fantes det mellom 350 til 400 gruver og skjerp(prøvegravninger etter malm). De fleste lå ved Neskilen, i Øyestad og ved Langsævannet, men det fantes også gruver på Tromøy, i Austre Moland, i Froland og på Holt. Samtlige gruver lå i det såkalte Arendalsfeltet, et område som var Norges største jernmalmfelt. Arendalsfeltet ligger i en geologisk formasjon som strekker seg langs kysten fra Fevik til Tvedestrand. Jorden her inneholder mange forskjellige mineraler, deriblant magnetitt som består av 72% jern. Jernmalmen fra området var ettertraktet. Ikke bare fantes det mye jernmalm, men malmen hadde høy jerngehalt og var lite forurenset av andre mineraler. Gruvene gav grunnlag for drift av flere jernverk deriblant Barbu Verk (1574), Båseland/Næs jernverk(1665), Egeland jernverk(1705) og Froland jernverk(1763), men mesteparten av malmen ble skipet sjøveien til jernverk på Østlandet. Fra siste halvdel av 1600-tallet og fram mot 1870 leverte Arendalsfeltet rundt 2 500 000 tonn jernmalm. Dette tilsvarte 2/3 av all malm som ble levert til de norske jernverkene i samme periode. Jernverkene var i denne perioden de viktigste industrielle virksomhetene i Norge og hadde stor betydning for utviklingen mot et moderne industrisamfunn. Gruvene i Arendalsfeltet hadde derfor en viktig nasjonal betydning. Lokalt bidro gruvedriften også til mange arbeidsplasser. Ikke bare trengte gruvene gruvearbeidere, men de trengte trekull som sysselsatte mange bønder. I tillegg førte malmtrafikken mellom Arendal og Østlandet til økt behov for malmskip og sjøfolk.
Peder Post sin tegning av Gamle Mørefjær gruve er en del av en samling med kart og tegninger kalt Kartsamlingene og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I samlingen finnes også kart over Gamle Aslak gruve, som lå ved siden av Gamle Mørefjær gruve ved Neskilen, samt Alveholms gruve på Tromøya og gruvene på Solberg. Kartsamlingene består av tre samlinger. To med kart fra hele verden, deriblant mange sjøkart, samt en egen samling av gamle Arendalskart. Arkivet dekker perioden fra 1748 til 1974. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva kartsamlingene inneholder og på digitaltmuseum.no kan du se en utstilling med et utvalg av kartene. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Stephan Fiedler arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
