Da Anders Henriksen Friisø var åtte år gammel tok han seg jobb i gruvene ved Mørefjær utenfor Arendal. Det var imidlertid som skipsbyggermester Friisø skulle gjøre seg bemerket.
Friisø ble født i Stokken ved Arendal i 1834 og var sønn av en sjømann. Som barn tok han seg jobb i gruvene i Mørefjær, men som sin far, skulle også han velge havet som levevei.
Etter konfirmasjonen tok han seg hyre på et kystfartøy. Han livnærte seg også som fisker, men da han var 17 år gammel begynte han i lære for å bli skipstømmermann. Etter flere år som lærling hadde Friisø lært faget og spart opp nok penger til å starte egen virksomhet.
Sammen med 9 kamerater etablerte Friisø et skipsbyggeri. Tidspunktet kunne ikke vært mer gunstig. De økte mulighetene for norsk skipsfart på midten av 1800-tallet førte til et stort behov for seilskuter.
Skipsbygging hadde lange tradisjoner på Agder. Tilgangen til trevirke og en lang kyst med mange lune viker, gjorde området ideelt for skipsbygging. Likevel skulle Friisø og hans kompanjonger få en trang start.
Det oppstod uenighet om hvem som skulle ansettes som skipsbyggmester. I tillegg ble skipsfarten i 1857 rammet av en økonomisk krise etter Krimkrigen.
Til tross for startproblemene, fortsatte Friisø å bygge skuter. I løpet av de neste årene tegnet og bygget Friisø flere skuter både ved eget byggeri og ved nærliggende verft. I 1884 hadde han bygd rundt 18 seilskip. Dette året gikk også hans hittil største skute av stabelen ved Gaardalen Verft på Vestre Strømsbu i Arendal.
Skuta var en bark som målte hele 190 fot og 1 281 registertonn. Barken ble døpt «Melanesia» og skipets reder var Christian Kløcker fra Arendal. Med seg som partreder hadde Kløcker blant annet fått med seg verftseier og banksjef Axel Herlofson.
«Melanesia» regnes som Arendals største skute bygget i tre. Den ble bygget til høyeste klasse i Det norske Veritas, men kvaliteten var likevel ikke den beste.
Konkurranse fra større skip laget av jern og stål, og ikke minst skip drevet av damp gjorde tidene for de tradisjonelle seiltreskipene stadig vanskeligere. Dårligere tider førte til forsøk på å spare penger.
For «Melanesia» innebar det blant annet at spiker ble brukt i stedet for bolter. Dette økte faren for lekkasjer og allerede på første turen sprang skuta lekk. «Melanesia» måtte taues til London for å bli reparert.
Barken seilte videre i drøye 10 år, men i 1896 var det slutt. Lastet med tømmer forliste skuta utenfor kysten av Afrika. I samme periode hadde den tradisjonelle verftsindustrien på Sørlandet nærmest havarert. Kun et fåtall skipsbyggmestere fortsatte å bygge seiltreskip. En av dem var Friisø.
I 1891 kjøpte Friisø Hove gård på Tromøya ved Arendal. Til gården hørte mye skog, og ved kjøpet sikret Friisø seg spesielt furutømmer, som kunne brukes til master og rær.
Friisø fortsatte å bygge skuter i 1890-årene, men tidene var vanskelige. 28. mars 1895 begynte Friisø-verftet på bygging av skonnerten «Bjor». Utsiktene til fortjeneste på skipet, viste seg etter hvert å være så dårlige, at skipsbyggmesteren vurderte å la skipet råtne fremfor å gjøre det ferdig.
«Herved har jeg at anmelde at jeg har standset min bedrift 22. desember 1896 for midlertidig mangel på omsætning, dette til ubestemt fremtid. Det er aldeles usikkert om jeg kommer mer til at fortsætte bygning mer paa skibet, da jeg kan med større fordel lade det rådne ned, end at jeg gjøre det færdigt».
Arbeidet kom i gang igjen, og «Bjor» gikk på vannet i 1899. Men også for Friisø gikk seilskutetiden mot slutten. I 1906 var det definitivt slutt. «Skog» ble Friisøes siste skip. En skonnert bygget ut av skogen på Hove gård.
På KUBEN i Arendal oppbevares et arkiv etter Friisø kalt PA-1081, Friisø, Anders Henriksen. I tillegg til foto og skipstegninger, inneholder arkivet blant annet kopibøker og annen korrespondanse samt regnskap. Arkivet dekker perioden fra 1863 til 1963. Arkivet ble i 2018 en del av Norges dokumentarv. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1081, Friisø, Anders Henriksen
Berntsen, Harald: Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962.
Taraldsen, Kristen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999
Stokken. Årsskrift 1997 nr. 5.
https://www.kubenarendal.no/hove/hove%20skog.html besøkt 19.05.2021
