Risøybrua – inngangsporten til sjømannslivet

Det var en stor begivenhet da brua mellom fastlandet og Risøya utenfor Tvedestrand ble åpnet 11. oktober 1953. Ifølge Agderposten hadde om lag 800 mennesker møtt frem for å se skipsreder Jørgen P. Jensen og hans fire år gamle oldebarn, Jan Fredrik Wangen, klippe over silkesnoren. Det var ingen tilfeldighet at det var nettopp skipsreder Jensen som stod for bruåpningen. Skipsrederen fra Hisøy hadde betalt … Fortsett å lese Risøybrua – inngangsporten til sjømannslivet

Bybrannen i Arendal 1868

«Ilden kastede sig som et Lyn omkring paa alle Sider, og det varede ikke længe, før hele Bendixkleven stod i et Ildhav.» Slik beskrives storbrannen i Arendal i avisen Den vestlandske Tidende 14. juli 1868. To dager tidligere, søndag 12. juli 1868, startet det som kom til å bli den største bybrannen i Arendals historie. Brannen startet i Sanders hus på torvet og kunne ikke … Fortsett å lese Bybrannen i Arendal 1868

Landbruksskolen på Holt

I januar 1907 flyttet skolestyrer Martin Kringlebotten til Holt, for å ha tilsyn med byggearbeidet på en ny skolebygning han selv hadde tegnet. Kringlebottens utkast var godkjent og anbefalt av landbruksingeniør Bretteville. Nedenes amt skulle endelig få en landbruksskole med egen gård og egne bygninger, etter flere forsøk på leide gårder. Landbruksskolehistorien i Aust-Agder har røtter tilbake til 1843, da sogneprest og ordfører i Holt, … Fortsett å lese Landbruksskolen på Holt

Statsministeren fra Saltrød

14. desember 1911 møttes to store personligheter på Staksnes ved Tromøysund. Det ene var Sam Eyde, ingeniøren og forretningsmannen som etter hvert skulle bli en av Norges mest betydningsfulle industrigründere. Den andre var Gunnar Knudsen, venstrepolitikeren som i nærmere ti år var Norges statsminister. Anledningen for møtet var planlegging av et større industrianlegg. Utbyggingen av Arendalsvassdraget var nylig startet, og nå var reisefølget på jakt … Fortsett å lese Statsministeren fra Saltrød

Pusnes-vinsj no. 1135 – fra sydpol til nordpol

I 1910 leverte Pusnes Mekaniske Verksted sin vinsj nummer 1135. Vinsjen ble bestilt til Fred. Olsen & Co. sitt skip Bonheim, men skulle i stedet bli en del av norsk polarhistorie. Vinsjen ble trolig gitt i gave fra rederiet til Roald Amundsens polarekspedisjon og dermed havnet den på polarskuta Fram. I utgangspunktet skulle Amundsen forsøke å nå Nordpolen, men han endret planene. Fram seilte i … Fortsett å lese Pusnes-vinsj no. 1135 – fra sydpol til nordpol

«Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

«2. juli. Lett østlig bris som dreide med solen. Ankomst gravingstedet klokken 8, og gikk for bøyen med spring inn til landet. Dykker ned, og forhalt til posisjon. Slamsuger med lodd satt ut, og avdekkingen igang klokken 10.50.» Slik beskrives starten på den andre marinarkeologiske utgravningen av slaveskipet S/S Fredensborg i 1977. To år tidligere hadde Norsk Sjøfartsmuseum ledet den første utgravningen, nå skulle lokale … Fortsett å lese «Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

Den store seilerfesten i Arendal i 1948

Den 26. juni 1948 var hele Tromsøysund fylt med småbåter. Arendals Seilforening inviterte til seilerfest og kongefamilien stilte både som gjester og deltakere. Det var en stor begivenhet i Arendal da det nye kongeskipet «Norge» ankom byen 26. juni 1948. Hele Tromøysundet og havnen var et eneste mylder av småbåter som ønsket å ta imot kongefamilien. Anledningen for det storslåtte besøket var at Arendals Seilforening … Fortsett å lese Den store seilerfesten i Arendal i 1948

Haugenloftet i Setesdal – Aust-Agders eldste trebygning

I mai 1965 reiste to arkitektstudenter fra Statens Arkitektskole i Oslo til Setesdal. På oppdrag fra Fylkeskonservatoren i Aust-Agder og med penger fra Aust-Agder fylke skulle de bidra til å registrere eldre arkitektur i Setesdal. Formålet var å få oversikt over hvor mange verdifulle gamle hus som fantes i dalen og hva slags stand de var i. Den moderne tid hadde også nådd Setesdal og … Fortsett å lese Haugenloftet i Setesdal – Aust-Agders eldste trebygning

Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak

I 1916 ble Longerak kraftverk i Bygland kommune satt i produksjon. Det var staten som var byggherre og kraftverket var etablert for å skaffe elektrisitet til Landeskogen tuberkulosesanatorium som åpnet samme år. Elektrisitet var viktig for å kunne drive en helseinstitusjon som Landeskogen. Det var imidlertid utfordrende å overføre elektrisitet over lange avstander. Nye helseforetak som ble etablert i utkanten på denne tiden, ble ofte … Fortsett å lese Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak

Siste tog til Byglandsfjord

«Og så lød til sist – «ta plass» – og mens de siste fløytetonene fra de to kullfyrte lokomotivene skingret gjennom dalen og kullrøken etter hvert ble hvisket bort, gikk hver til sitt.» Slik beskrev Vestlandske Tidende siste togtur med Setesdalsbanen søndag 2. september 1962. Fire hundre passasjerer var med da toget for siste gang tok turen opp Setesdalen til Byglandsfjord stasjon. Langsetter banen vaiet … Fortsett å lese Siste tog til Byglandsfjord