Lørdag 17. desember 1910 var det duket for folkefest i Åmli. Bygdefolket hadde trosset striregn og sur vind for å få med seg åpning av den nye jernbanen mellom Arendal og Åmli. Langs en pyntet stasjonsbygning stod spente skolebarn oppstilt med flagg for å få med seg den store begivenheten. Åmli herredstyre samt festkomiteen hadde tatt plass på perrongen for å ta imot toget som … Fortsett å lese Da jernbanen gjorde sitt inntog i Åmli
Den 16. juni 1888 kunne Grimstad Adressetidene melde om et nytt turisthotell som hadde åpnet på gården Kvale i Bygland. Hotellet het «Sætersdalens Sommerhjem» og lå «omtrendt midt i den for fin eiendommelige Naturskjønhed berømte Sætersdal» i gangavstand fra dampskipsstoppestedet på Byglandsfjorden. Avisen kunne videre fortelle at Sommerhjemmet lå i flotte omgivelser og at det var gode muligheter for spaserturer i området. «Det er paa … Fortsett å lese Slaraffenliv på Setesdalens Sommerhjem
«Hil Dig fagre Sangerskare, Du har villet til os fare». Slik ønsket byfogd Jacob Vetlesen sangkorene velkommen da Arendal arrangerte den fjerde store Sangerfest i pinsen 1859. I alt åtte kor hadde meldt sin ankomst og sammen med Arendals Sangforening skulle de sette sitt preg på byen de neste dagene. Blant gjestene fantes også kjente personligheter som Henrik Ibsen, Johan S. Welhaven og Aasmund Olavsson … Fortsett å lese Den store Sangerfesten i Arendal 1859
Det var en stor begivenhet da Strand Hotel på Fevik åpnet dørene sommeren 1937. Hotellet var en del av satsingen for å gjøre Sørlandet til et attraktivt reisemål. Det nye hotellet ble også en umiddelbar suksess. Allerede før åpningen var hotellet fullbooket for sommersesongen. Strand Hotel Fevik ble planlagt og bygget av direktør Axel Lund fra Stavanger. Grunnmuren stod ferdig allerede i 1934, men først … Fortsett å lese Strand Hotel Fevik – et badehotell av internasjonale mål
Den 7. juni 1940 gikk kong Haakon VII, kronprins Olav samt store deler av den norske regjeringen om bord i den britiske krysseren «HMS Devonshire» i Tromsø. Det var gått om lag to måneder siden Norge var blitt angrepet av Nazi-Tyskland. Norske myndigheter hadde innsett at landet måtte oppgis til de tyske okkupantene og at kampen måtte fortsette i eksil. Ferden med «HMS Devonshire» gikk … Fortsett å lese Frihetskamp på Island under krigen
I 1884 kjøpte sogneprest Jens Andreas Gjerløw (1840-1893) i Barbu en eiendom på auksjon. Sammen med sin hustru, Anna (1857-1828, f. Aalholm), bygde han et hjem for familien med en staselig villa med utsikt mot Galtesund og flott tilhørende hage. Eiendommen het Solhaug, et navn som gjenspeilet beliggenhet og solforhold. Her skulle familien Gjerløw oppleve både glade og triste dager, fra hagefester til familietragedier. Ekteparet … Fortsett å lese Hageliv på Solhaug
Den 14. mai 1857 fikk Arendals befolkning følgende innbydelse: «Undertegnede tillader sig herved at indbyde til Deltagelse i en Turnforening, som man vil søge oprettet her paa Stedet. De, der interessere sig for en saadan Forening og ønske at deltage i dens Øvelser, ville behage at tegne deres Navne paa denne Liste, samt paa Søndag den 17de Mai Kl. 3. Em. Afgive Møde hos T. … Fortsett å lese Østerrikeren som fikk Norge til å turne
Den 10. mars 1941 ankom en liten norsk styrke bestående av tolv soldater, en offiser og tre meteorologer øya Jan Mayen. Blant dem var menig Sigurd Christensen fra Grimstad. De norske soldatene tilhørte Det norske kompani på Island og var kommet til Jan Mayen for å bistå med reetablering av en værmeldingsstasjon, samt forsvare øya mot et mulig tysk angrep. Landgangen på den forblåste utposten … Fortsett å lese Forsvarte øya i Ishavet mot nazistene
I februar 1884 var det slutt for Egelands Jernverk etter 177 år i sammenhengende drift. Jernverket i Gjerstad ble etablert av Christian Albrecht Ginheimer i 1705. Han kom etter hvert i økonomiske vanskeligheter og måtte forpakte bort verket i 1722. Tre år senere ble Egelands Jernverk solgt til handelsmannen Ellef Thomassen fra Arendal. Verket hadde flere eiere frem til 1853 da det ble solgt til … Fortsett å lese Egelands Verk – fra jernverk til tremasseproduksjon
Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, meldte flere sjømenn og andre nordmenn som oppholdt seg i Storbritannia seg som frivillige til kamp mot tyskerne. I begynnelsen av juni 1940, nærmest samtidig med den norske kapitulasjonen, ble det etablert en norsk mottaks- og samleleir, «Norwegian Reception Camp», i den skotske byen Dumfries. Motstandskamp i eksil Den første kontingenten på 200 mann ble forlagt … Fortsett å lese I norsk militærtjeneste i Skottland
