Kuler og krutt i Havanna

« … efter nogle Minutters Forløb kom der et ganske bedøvende Knald, saa Gaderne og Husene rystede og Mursten og Vindusruder kom farendes i Hovedet paa Folk. Alt var i Forvirring i Byen, Mennesker og Dyr løb om hinanden … ». 29. april 1884 ble Havanna rammet av en voldsom eksplosjon og mitt i dramaet var Lars Olsen Skjulestad fra Austre Moland. Skjulestad var kaptein … Fortsett å lese Kuler og krutt i Havanna

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

16. august 1807 satte britene i land en styrke på 30 000 mann rundt den danske hovedstaden København. Napoleonskrigen var godt i gang og Storbritannia ønsket å sikre seg den Dansk-Norske flåten i kampen mot den franske keiseren. Danskene forsøkte å gjøre motstand, men måtte til slutt gi tapt og flåteranet var et faktum. 31. oktober 1807 inngikk Danmark-Norge i allianse med Napoleon og noen dagen … Fortsett å lese Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

Redningen for Risørs uheldige sjømenn

4. april 1877 dro barken «Orfeus» fra Risør ut fra havnen i Baltimore i USA. Skipet skulle videre til Hamburg og var lastet med petroleum. Reder for barken var J. W. Prebensen og kaptein om bord var O. S. Jensen. «Orfeus» kom imidlertid aldri til Hamburg. Ved Hampton Roads, rett sør for Baltimore, gikk barken på grunn og like etter ble skipet rammet av en … Fortsett å lese Redningen for Risørs uheldige sjømenn

Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Klassekameratene fra Lillesand som overlevde hver sin skipskatastrofe

I 1918 begynte 20 år gamle Bjarne Birkeland på Lillesand offentlige sjømannsskole. Det samme gjorde den to år eldre Gunvald Heldal. Begge var fra Lillesand og begge overlevde hver sin skipsulykke. Ulykker som skulle føre til to av historiens verste maritime katastrofer. I april 1917 mønstret Birkeland på D/S Imo fra Kristiania som tredjestyrmann. Dette var samtidig som første verdenskrig (1914-1918) herjet og det var … Fortsett å lese Klassekameratene fra Lillesand som overlevde hver sin skipskatastrofe

Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

6. april 1875 gikk et seilskip av stabelen ved Vardøen verft i Søndeled. Skipet var bygget av tre og rigget som bark, og skipsbyggermester Thor Jensen Vardøen stod i spissen for byggingen. Eierskapet til skipet fordelte seg blant annet på kapteinen, en enke og skipsbyggermesteren selv, men den største parten tilhørte en av de største rederne i Norge, nemlig J. W. Prebensen i Risør. Det … Fortsett å lese Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

Stormenes år

I 1872 forliste i alt 188 norske skip. 34 av dem var hjemmehørende i Aust-Agder, og flere var forsikret i Agders Gjensidige Assuranceforening. Ved årets slutt kunne foreningen i sin årsmelding oppgi at hele 23 skip var forlist. I tillegg var det meldt om betydelige skader på andre skip som i stor grad skyldtes flere stormer langs kysten av Danmark og England, samt i Atlanterhavet. … Fortsett å lese Stormenes år

Den nøytrale allierte

Under 1.verdenskrig var Norge nøytrale, men har ofte fått betegnelsen den nøytrale allierte (The Neutral Ally). De krigførende parters handelspolitikk, med trusler om handelsboikott og løfter om handelsavtaler, førte etter hvert til at Norge måtte velge side. Blant annet måtte norske handelsfartøy overholde britenes handelsboikott av Tyskland. Dette brevet er å finne i arkivet etter O. Terjesens rederi. (Arkivref: PA-2525, O. Terjesens rederi, Korrespondanse, E01 … Fortsett å lese Den nøytrale allierte