Uttalelse vedrørende "Volo" sitt forlis 06.03.1896 s. 1

«Volo» – barken fra Arendal som strandet i Sør-Afrika

30. november 1895 forlot barken «Volo» Gøteborg. Skuta var lastet med høvlede bord og destinert for Delagoa Bay i Mosambik. Mannskapet telte 12 mann og kaptein om bord var Martin Karinius Olsen. Dette var første gang Olsen var skipsfører for «Volo» på langtur. Det skulle også bli den siste. Bark «Volo» ble bygget av skipsbyggmester Ole Martin Olsen på Indre Bratteklev skipsverft på Tromøya utenfor … Fortsett å lese «Volo» – barken fra Arendal som strandet i Sør-Afrika

Skipsjournalen til bark Arica s. 231

Sykdom og død om bord i bark «Arica» av Arendal

Om ettermiddagen 28. desember 1896 døde lettmatros Carl Svendsen. Ved dødsleiet stod kapteinen og resten av mannskapet rundt ham. Sykdom og død hadde rammet seilskuta «Arica». Dagen etter ble lettmatrosen begravet på kirkegården ved Fort-Liberté på Haiti i Karibia. Han skulle ikke bli den eneste fra «Arica» som døde i fremmed havn. «Arica» var en drøye 45 meter lang bark bygget i Quebec i Canada … Fortsett å lese Sykdom og død om bord i bark «Arica» av Arendal

Passasjertrafikk fra Arendal til USA på midten av 1800-tallet

9. februar 1853 seilte briggen «Victoria» ut fra Arendal. Den drøye 30 meter lange skuta skulle til New Orleans i USA. Om bord var 112 passasjerer. De reisende var blitt lovet en trygg og bekvemmelig seilas, men det ble også stilt krav. Passasjerene måtte selv ha med proviant for 10 til 12 uker. Våpen skulle innleveres til skipets kaptein før avreise og passasjerene måtte ikke … Fortsett å lese Passasjertrafikk fra Arendal til USA på midten av 1800-tallet

Bark Melanesia ved Gaardalen Verft i Arendal 1884

Gruvearbeideren som bygde Arendals største skute

Da Anders Henriksen Friisø var åtte år gammel tok han seg jobb i gruvene ved Mørefjær utenfor Arendal. Det var imidlertid som skipsbyggermester Friisø skulle gjøre seg bemerket. Friisø ble født i Stokken ved Arendal i 1834 og var sønn av en sjømann. Som barn tok han seg jobb i gruvene i Mørefjær, men som sin far, skulle også han velge havet som levevei. Etter … Fortsett å lese Gruvearbeideren som bygde Arendals største skute

Bark Ephialtes

«Ephialtes» på seilas mot mareritt på Fiji øyene

26. juli 1894 seilte barken «Ephialtes» av Grimstad mot Fiji øyene i Stillehavet. Det var kveld, regnvær og bekmørkt. Mannskapet speidet etter en fyrlykt, men fremfor å se lysglimt hørte de plutselig lyden av brenninger forut. 15 år tidligere, sommeren 1879, hadde «Ephialtes» gått av stabelen ved Jacob Boes verft på Fevik ved Grimstad. Første reder var Chr. Boe i Arendal, men i 1894 seilte … Fortsett å lese «Ephialtes» på seilas mot mareritt på Fiji øyene

Protest of Niels C. Nielsen Norsk Flag 1878 s. 4

«Norsk Flag» hjelpeløs og forlatt i Atlanterhavet

På vei fra Risør til New York sommeren 1878 møtte barken «Norge» på en skute som lå og drev hjelpeløs med været. Skuta var hvitmalt og på hekken stod det med sorte bokstaver: «Norsk Flag». Master og baugspryd var knekt og mannskapet var ikke å se. Drøye ti år tidligere, i april 1868, hadde barken «Norsk Flag» gått av stabelen ved Hasseldalen skipsverft i Grimstad. … Fortsett å lese «Norsk Flag» hjelpeløs og forlatt i Atlanterhavet

Kuler og krutt i Havanna

« … efter nogle Minutters Forløb kom der et ganske bedøvende Knald, saa Gaderne og Husene rystede og Mursten og Vindusruder kom farendes i Hovedet paa Folk. Alt var i Forvirring i Byen, Mennesker og Dyr løb om hinanden … ». 29. april 1884 ble Havanna rammet av en voldsom eksplosjon og mitt i dramaet var Lars Olsen Skjulestad fra Austre Moland. Skjulestad var kaptein … Fortsett å lese Kuler og krutt i Havanna

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

16. august 1807 satte britene i land en styrke på 30 000 mann rundt den danske hovedstaden København. Napoleonskrigen var godt i gang og Storbritannia ønsket å sikre seg den Dansk-Norske flåten i kampen mot den franske keiseren. Danskene forsøkte å gjøre motstand, men måtte til slutt gi tapt og flåteranet var et faktum. 31. oktober 1807 inngikk Danmark-Norge i allianse med Napoleon og noen dagen … Fortsett å lese Prison, navigasjon og Napoleonskrigene