Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen (1861-1930) sitt første møte med Ishavet i nord sommeren 1882. Nansen var 20 år og passasjer om bord i selfangstskuta «Viking». Han var med som student for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Ifølge Nansen selv var det … Fortsett å lese Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

Da M/S Skagen gikk av stabelen

Det var en stor begivenhet da Pusnes Mekaniske Verksted på Tromøya ved Arendal inviterte til stabelavløpning for deres nyeste skip vinteren 1958. Verftets hittil største nybygg skulle bli landsdelens nye danskeferje M/S «Skagen». Sjøsettingen var planlagt lørdag 18. januar 1958 og flere prominente gjester ble invitert. Samferdselsminister Kolbjørn Varmann og justisminister Jens Haugland kunne dessverre ikke komme, men flere representanter for både samfunns- og næringsliv … Fortsett å lese Da M/S Skagen gikk av stabelen

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

16. august 1807 satte britene i land en styrke på 30 000 mann rundt den danske hovedstaden København. Napoleonskrigen var godt i gang og Storbritannia ønsket å sikre seg den Dansk-Norske flåten i kampen mot den franske keiseren. Danskene forsøkte å gjøre motstand, men måtte til slutt gi tapt og flåteranet var et faktum. 31. oktober 1807 inngikk Danmark-Norge i allianse med Napoleon og noen dagen … Fortsett å lese Prison, navigasjon og Napoleonskrigene

Redningen for Risørs uheldige sjømenn

4. april 1877 dro barken «Orfeus» fra Risør ut fra havnen i Baltimore i USA. Skipet skulle videre til Hamburg og var lastet med petroleum. Reder for barken var J. W. Prebensen og kaptein om bord var O. S. Jensen. «Orfeus» kom imidlertid aldri til Hamburg. Ved Hampton Roads, rett sør for Baltimore, gikk barken på grunn og like etter ble skipet rammet av en … Fortsett å lese Redningen for Risørs uheldige sjømenn

Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Fra jungmann til kokk

Den 8. juli 1891 skrev Ingebrigt Johannesen til sin bror Torvald at han hadde fått «kr 42.00 om måneden som kok». Ingebrigt var ute og seilte med barken Diamant fra Tvedestrand som for tiden lå i West Hartlepool i England. Ingebrigt hadde i utgangspunktet fått hyre på dekk som jungmann med en lønn på 32 kr måneden, men da de hadde problemer med å få … Fortsett å lese Fra jungmann til kokk

Kapringen av D/S Tromøsund

Søndag 28. februar 1943 lå ruteskipet D/S Tromøsund til kai i Rekefjord i Rogaland. Dampskipet var eid av Arendals Dampskibsselskab og gikk i rutetrafikk fra Oslo til Bergen. Denne dagen skulle imidlertid ruteskipet ta en helt ny kurs. Rundt 15:30 dukket det opp flere bevæpnede sivilkledde menn. Personene tilhørte den norske motstandsgruppen Kompani Linge og de ble ledet av kaptein Odd K. Starheim fra Lista. … Fortsett å lese Kapringen av D/S Tromøsund