Den 11.11.1918 klokken 11:00 endte den første verdenskrig. Krigen hadde da vart i fire år og hadde kostet millioner av mennesker livet. Norge forble nøytrale under hele krigen, men landet var allikevel forberedt på at vi kunne bli trukket inn ved blant annet invasjon av Norges territorium. Et av tiltakene for å beskytte Norges grenser og å sikre landets suverenitet, var opprettelsen av nøytralitetsvern. Vaktholdet … Fortsett å lese Erindringer fra soldatlivet
4. april 1929 reiste Konsul Nicolay Wiborg med dampskipet «Bjørgvin» fra Oslo. Wiborg hadde fått lugarplass på 1. klasse og var klar for en god natt søvn, noe som viste seg å bli umulig. I en klage til Arendal Dampskibsselskab skriver han: ”Ved siden av mig kom der ind 2 mænd som rimeligvis allerede var lidt bedugget og som fortsatte md drik og høirøstet tale … Fortsett å lese Klager og brysomme passasjerer
Oppfinnelsen av glødelampen skapte en elektrisk revolusjon. Denne revolusjonen nådde Norge ved forrige århundreskifte, gjennom utbygging av elektrisitetsproduksjon og videre etablering av strømdistribusjon til boliger, anlegg og offentlige bygg. Glødelampen ble en etterspurt forbruksvare og i 1916 ble den første norske lyspærefabrikken i etablert i Drammen. Men behovet for lys i norske hjem økte i mellomkrigstiden og i 1932 ble det etablert to nye fabrikker. … Fortsett å lese Lys til de norske hjem
I juni 1913 inviterte Den norske Amerikalinje landets maktelite med på jomfruturen til deres aller første flaggskip S/S Kristianiafjord. Skipet forlot Kristiania 4. juni og besøkte både Kristiansand og Stavanger før det la til kai i Bergen på selveste unionsoppløsningsdagen 7. juni. Ombord var blant annet Evjes store sønn, Stortingspresident Jørgen Løvland. Seilasen ble foreviget av fotograf Anders Beer Wilse. Fotografiene samlet han i spesialalbumet … Fortsett å lese På seilas med konge, regjering og storting
Høsten er for mange synonymt med jakttid, og elg er en av de store attraksjonene. Det var det også i 1936, men dette året ble elgen foreslått fredet. Bakgrunnen var frykt for at elgbestanden skulle forsvinne. 24. juni 1936 sendte Fylkesmannen i Aust-Agder brev til blant annet herredsstyret i Herefoss, der han ba om fredning av elg frem til 1940. Beslutningen var enstemmig. Herredsstyret vedtok … Fortsett å lese Elgtomme skoger
Overvåking av datatrafikk er i vår tid brennaktuelt. I Lillesand i 1928 var dette også et sentralt tema. Ikke i forhold til data, men i forhold telefonsamtaler som gikk gjennom et bemannet sentralbord. Det var nok neppe en politisk stormakt folk i Lillesand og omegn var mest redd for når de skulle ta en privat telefonsamtale, men heller uredelige sjeler på det lokale sentralbordet. Derfor … Fortsett å lese Jeg skal ikke røbe eller fortelle noget
I dag er Norges idrettsforbund landets største frivillige organisasjon og visjonen er ”Idrettsglede for alle”, men slik har det ikke alltid vært. I 1920- og 1930-årene var Norge preget av klassekamp, og dette fikk også innvirkning på idretten. Arbeiderens Idrettsforbund ble stiftet i 1924 som en motvekt til det allerede eksisterende Norges Landsforbund for Idræt. Landet ble delt i to konkurrerende idrettskretser, og mange steder oppstod … Fortsett å lese Idrett og klassekamp
Klokken var passert 23 mandag 20. februar 1928 da kystruteskipet D/S «Norge» bakket ut fra havna i Haugesund. Skipet skulle nordover mot Bergen. Sjef om bord var 45 år gamle kaptein Knutsen fra Hisøy utenfor Arendal. Han var vel ansett og godt kjent langs kysten. Knutsen var en erfaren sjømann med over 25 års tjeneste for rederiet Arendals Dampskibsselskab. D/S «Norge» var et av flere … Fortsett å lese Kystruteskipet D/S Norges fatale forlis ved Haugesund i 1928
Mange botaniske museer har store herbarier i sine samlinger. Ulike planter som er blitt presset, tørket og merket, og som gir et utsnitt av floraen i et område på et gitt tidspunkt. I arkivene på KUBEN kan en imidlertid også finne denne typen avtrykk. Dette er utdrag fra et herbarium fra 1906 som har tilhørt Anders Torjussen. (Arkivref: PA-1123, Torjussen, Anders. Austre Moland, Y02 L0001). … Fortsett å lese Blomsterengas avtrykk
Fredag den 2/3 rømte Johan Gundersen fra skolen, hvor han skulde sitte igjen fordi han ikke hadde lest sin lekse. De paafølgende dage indfandt han sig ikke paa skolen uagted moren hver dag hadde sendt ham. – I dag blev han hentet av vaktmesteren og i overvær av hr. Hegland tildelt 5 – fem slag ris. I skolelovgivningen på slutten av 1800-tallet ble det gitt … Fortsett å lese Ingen kjære mor
