”Kjære Brødre, og Sydsende, Slægtninger og Venner, jeg vil nu kundgøre eder om hvorledes vi haver haft det paa Reise ifra Norge, til Amirecka.” Slik begynner brevet fra Frolandsgutten Ole Simonsen om hans reise fra Grimstad 17. mai 1852 til det store landet i vest, Amerika! Brevet er datert 27. september 1852. Det ble sendt til hans yngre bror Torjus, og i brevet beskriver Ole … Fortsett å lese Fra Froland til Milwaukee med båt, hest og trikk
Helt siden de første menneskene begynte å bevege seg over større havområder, har kunnskap om veien over havet vært viktig. I dag er det i stor grad de maritime skolene som videreformidler læring i navigasjon til kommende generasjoner, men på 1700-tallet måtte en ofte finne sin egen personlige læremester og nedskrive kunnskapen i sin egen bok. 15. november 1799 var det akkurat det Johan Etters … Fortsett å lese Fürsts personlige navigasjonsbok
På midten av 1700-tallet var Arendal allerede en del av et internasjonalt marked for varehandel, og handelsrutene gikk stort sett sjøveien. Flere av skutene som kom innom Arendal var utenlandske, men varer til og fra Arendal ble også fraktet på egne skuter. Her ser en bilde av en av dem, nemlig Kiøbmanden. Originalen er en akvarell malt av Thomas Barry i 1753, og skal være … Fortsett å lese Kiøbmanden fra Arendal
Oppfinnelsen av glødelampen skapte en elektrisk revolusjon. Denne revolusjonen nådde Norge ved forrige århundreskifte, gjennom utbygging av elektrisitetsproduksjon og videre etablering av strømdistribusjon til boliger, anlegg og offentlige bygg. Glødelampen ble en etterspurt forbruksvare og i 1916 ble den første norske lyspærefabrikken i etablert i Drammen. Men behovet for lys i norske hjem økte i mellomkrigstiden og i 1932 ble det etablert to nye fabrikker. … Fortsett å lese Lys til de norske hjem
Overvåking av datatrafikk er i vår tid brennaktuelt. I Lillesand i 1928 var dette også et sentralt tema. Ikke i forhold til data, men i forhold telefonsamtaler som gikk gjennom et bemannet sentralbord. Det var nok neppe en politisk stormakt folk i Lillesand og omegn var mest redd for når de skulle ta en privat telefonsamtale, men heller uredelige sjeler på det lokale sentralbordet. Derfor … Fortsett å lese Jeg skal ikke røbe eller fortelle noget
Hun har i en Tid af 5 à 6 Uger været under min Behandling og har jeg fundet hende at lide af en Aandssygdom, som i Begyndelsen gjorde hende aldeles uskikket til at udføre noget Arbeide. Slik forklarte distriktslege Frisak seg for fattigkommisjonen i Grimstad 24. juni 1850. Jenta var den 20 år gamle Elen Pedersdatter som arbeidet som tjenestejente for en smedmester i byen. … Fortsett å lese En pike til besvær
«Mai den 20de klockan 4.30 f.m obscerverades från utkikställningen i Djupviken ett skepp, som kom seglande in emot Bredskär, vinden hårdt blåsande från sydkanten.» Skipet var barken «Søderhamn» av Arendal som hadde havnet i havsnød utenfor byen Holmsund i Bottenviken. «Søderhamn» var på vei fra Arendal for å hente tømmer fra de nordsvenske skoger. Barken ble ført av Fredrik Tellefsen fra Tromøya. Tellefsen var en … Fortsett å lese Søderhamns siste seilas
Klokken var passert 23 mandag 20. februar 1928 da kystruteskipet D/S «Norge» bakket ut fra havna i Haugesund. Skipet skulle nordover mot Bergen. Sjef om bord var 45 år gamle kaptein Knutsen fra Hisøy utenfor Arendal. Han var vel ansett og godt kjent langs kysten. Knutsen var en erfaren sjømann med over 25 års tjeneste for rederiet Arendals Dampskibsselskab. D/S «Norge» var et av flere … Fortsett å lese Kystruteskipet D/S Norges fatale forlis ved Haugesund i 1928
Skogen på Agder har i flere århundrer vært en viktig kilde til verdiskaping og velferd. Den har skapt både inntekter og arbeidsplasser, i innlandet og ved kysten. Kompetanse er en viktig forutsetning for bærekraftig ressursutnytting, og på dette bildet ser en deltagere på kurs i skogbruk i Vegårshei i 1978. (Arkivref: DA-1081, Nidarå Tømmersalslag, U01 L0007). Nidarå Tømmersalslag ble stiftet i 1930 under navnet Nidarå … Fortsett å lese Gutta på skauen
Kirkebøker og folketellinger er en mye brukt kilde for de som ønsker å finne avtrykk etter sine forfedre og formødre, men også i de kommunale arkivene finnes mange interessante kilder. Dette er et utdrag fra likningsprotokollen til Valle kommune som gir en oversikt over inntektene og formuene til innbyggerne i Hylestad for året 1911. (Arkivref: KA0940-310, Valle kommune, Likningsnemnda, F01 L0002) I 1882 kom Skatteloven … Fortsett å lese En skattekiste for slektsforskere
