«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav … snart herskede der underlig Stilhed rundt omkring, som kun blev afbrudt ved Dampmaschinens ensformige brummen». Slik beskriver … Fortsett å lese Med dampskip fra Arendal til København i 1828
29. januar 1886 tok Carl Benz patent på sin nye oppfinnelse kalt Motorwagen. Oppfinnelsen ble startskuddet på en transportrevolusjon der hest og kjerre ble byttet ut med motoriserte kjøretøy på fire hjul. Evje fikk sin første bil i 1912, og den ble kjøpt av Gudbrand Alf Henriksen med Søren Østerhus og Birger Thorkildsen som medeiere. Henriksen tilsatte samtidig Salve T. Tønnesland som sjåfør. Tønnesland hadde … Fortsett å lese Evjes første bil
I 1916 ble Longerak kraftverk i Bygland kommune satt i produksjon. Det var staten som var byggherre og kraftverket var etablert for å skaffe elektrisitet til Landeskogen tuberkulosesanatorium som åpnet samme år. Elektrisitet var viktig for å kunne drive en helseinstitusjon som Landeskogen. Det var imidlertid utfordrende å overføre elektrisitet over lange avstander. Nye helseforetak som ble etablert i utkanten på denne tiden, ble ofte … Fortsett å lese Eventyrslottet som brakte strøm til Longerak
«Og så lød til sist – «ta plass» – og mens de siste fløytetonene fra de to kullfyrte lokomotivene skingret gjennom dalen og kullrøken etter hvert ble hvisket bort, gikk hver til sitt.» Slik beskrev Vestlandske Tidende siste togtur med Setesdalsbanen søndag 2. september 1962. Fire hundre passasjerer var med da toget for siste gang tok turen opp Setesdalen til Byglandsfjord stasjon. Langsetter banen vaiet … Fortsett å lese Siste tog til Byglandsfjord
I samlingen Fag og produkt på KUBEN, er det bevart flere skissebøker og tegninger fra både menn og kvinner, de fleste fra Arendals borgerskap. Motivene er først og fremst landskapstegninger og blomster. Overraskelsen var derfor stor da det blant disse motivene dukket opp anatomitegninger datert 1899. Her er tegnet kranier, utsnitt av både hjerne og ansikt, og ikke minst hender, armer, skuldre og ben. Tegningene … Fortsett å lese Prestefrue Gjerløws interesse for anatomi
Det ringer på døren. Utenfor står tre unge gutter. Alle bærer høye kjegleformede hatter med glansbilder og en papirdusk i toppen, og mellom seg bærer de ei stor stjerne. De spør: «Må stjerna komme inn?» De blir bedt inn, tar av seg yttertøyet og trer inn i stua. Alle tre har på mørke bukser, hvite skjorter og et rødt bånd rundt livet. Lampelysene dempes og … Fortsett å lese Stjerneguttene fra Grimstad
I mange hjem på Sørlandet er det tradisjon å bake søsterkake til jul. Det var det trolig også i hjemmet til Kirstine Margrete Sørensdatter Gjessing fra Grimstad. I hennes håndskrevne kokebok fra 1700-tallet finner en i alle fall en oppskrift på denne kaken. «Tag 1 Pund got fiint meel tag 8 Eg og slaa i melet tag saa en peel Klaret smør … » Slik … Fortsett å lese Søsterkakebaking i Grimstad på 1700-tallet
På begynnelsen av 1900-tallet startet kampen mot den fryktede sykdommen tuberkulose. Lungesykdommen tok livet av mellom 6000-7000 nordmenn årlig, og i 1900 kom en lov for å bekjempe og motvirke utbredelsen av sykdommen. Tuberkuloseloven av 1900 påla leger å melde fra om alle tilfeller av smittefarlig tuberkulose, og å føre tilsyn med hjemmet. Loven la grunnlag for en omfattende utbygging av sykehus og tuberkulosehjem. Det … Fortsett å lese Tuberkulosesanatoriet på Landeskogen
Den 7. juni 1906 var det full fest i Arendal. Et yrende folkeliv, korpsmusikk og karneval preget gatene. En skulle kanskje tro at byen var full av patriotiske paroler i anledning ettårsdagen for unionsoppløsningen med Sverige, men på samme måte som grunnlovsdagen 17. mai fikk status som barnas dag, ble også 7. juni i 1906 en dag der barna stod i sentrum. Dagen kom til å … Fortsett å lese Barnehjælpsdagen i 1906
I følge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som tok med seg de første potetene til Norge. I 1747 kom han fra Danmark til Austre Moland og inntullet i et silketørkle skal han hatt med seg noen potetknoller. Hva som skjedde med disse potetknollene vet vi ikke sikkert, men på Hove gård på Tromøya vet vi at det ti år senere ble dyrket … Fortsett å lese Tromøypoteten – Norges første potet
