Den 18. oktober 1926 kalte Stortinget det norske folk til valgurnene. Siden 1916 hadde det vært forbudt å selge brennevin i Norge og nå skulle det avgjøres om forbudet skulle fortsette eller ikke. Tilhengere og motstandere av forbudet mobiliserte og agiterte for sine synspunkter. Møter ble holdt, annonser og avisinnlegg ble skrevet, og ikke minst ble det produsert en rekke flygeblader. Det ble en valgkamp … Fortsett å lese Nu faar det være slut med humbugen
Ved enden av Lille Kallingsvatn i Åmli ligger en enkel og gammel hytte. Lite minner om overdådig luksus, men på slutten av 1800-tallet var dette en jakthytte for rike borgere fra Arendal. På 1870-tallet blomstret skipsfarten i Arendal og kystbyen var en av Norges rikeste, men i Åmli fristet naturopplevelser med jakt og fiske. I slutten av september 1878 dro en kameratgjeng mot Håkedal i … Fortsett å lese På jakt med konsul Eyde
I 1901 gikk det to avganger fra Lillesand til Flakksvann i Birkenes. Den snaut 17 km lange togturen tok en time, men i rutetabellen fra 1. oktober 1901 ble det tatt noen forbehold. Folk som skulle over planovergangene ble gjort oppmerksom på at rutetidene ikke nødvendigvis var helt nøyaktige. «Af denne Tabel vil kunne beregnes, til hvilket Klokkeslet de almindelige Tog i Regelen vil passere … Fortsett å lese Tog no. 1 til Flaksvand – klar for avgang
Det fantes mange lesehester og bokormer på Ubergsmoen i årene 1936 og 1937. Bibliotekaren ved det nyoppretta Tangen Folkeboksamling meldte om hele 442 utlån fordelt på 42 lånetakere. På en dag ble det lånt ut 35 bøker! Dette var meget bra da biblioteket kun hadde oppe noen få timer en dag i uka. I årsmeldingen skriver bibliotekaren videre: Interessone for lesnad og kunnskaper er i … Fortsett å lese Lesehestene på Ubergsmoen
På 1700-tallet hadde såkalte leilighetsdikt en sentral plass i borgerskapets feiringer og markeringer. Dette var dikt som ble skrevet til private familiebegivenheter som fødselsdager, dåp, bryllup, konfirmasjoner og begravelser. Mange av disse diktene ble skrevet til melodier og var ofte svært positive i omtalen av den som skulle få diktet. De var fint satt sammen og flere hadde dekorert forsatspapir med gullmønster, et såkalt brokadepapir. … Fortsett å lese Gratulation til Det Himmelsamlede Brudepar
”Kjære Brødre, og Sydsende, Slægtninger og Venner, jeg vil nu kundgøre eder om hvorledes vi haver haft det paa Reise ifra Norge, til Amirecka.” Slik begynner brevet fra Frolandsgutten Ole Simonsen om hans reise fra Grimstad 17. mai 1852 til det store landet i vest, Amerika! Brevet er datert 27. september 1852. Det ble sendt til hans yngre bror Torjus, og i brevet beskriver Ole … Fortsett å lese Fra Froland til Milwaukee med båt, hest og trikk
Sommeren 1936 ble det presentert storslåtte planer for den lille holmen Knubben utenfor Arendal. Et nytt og moderne sjøbad skulle se dagens lys. Men anlegget skulle få en relativ kort karriere som badeplass. Det var overrettssakfører Tore Ottersland som ønsket å skjenke Arendal et nytt badeanlegg på den lille holmen utenfor byen. Forurenset vann førte til at flere vegret seg for å dyppe seg inne … Fortsett å lese Knubben – fra storslått sjøbad til forfallen konsertscene
”Vi gikk da sammen til et Huus hvor man kunde faae Fruentimmer. Vi fik hver vort og hver sit lille Værelse og Seng. Jeg gikk med stor Hidsighed tilværks;”. En skulle kanskje tro at sitatet er hentet ut av en erotisk roman med flere skrivefeil, men det er det ikke. Skildringen er skrevet rundt 1848, miljøet er Arendal i begynnelsen av 1800-tallet, og forfatteren er … Fortsett å lese Schwachs usminkede erindringer
”… aldri har vi fullt ut forstått dette med kombinasjonen ferie og teltbyer. Folk reiser ut fra tettbebyggelsen, lengter ut til fri natur og ensom meditasjon i kontakt med allnaturen. Hva skjer? Med teltutstyr som helst skal slå teltnaboen i svime, med kjøleskap og innlagt lys, med TV og ringeklokke som sier ding-dong når man kommer i nærheten av teltfliken, inntar de campingplassene.” Slik beskrev … Fortsett å lese Campingliv på Moysand
I 1852 ble det i Grimstad Sparebank opprettet en innskuddskonto. Navnet på kontoinnehaveren var ingen ringere en Student Henrik Ibsen. Innskuddet var på 2 spesidaler, som tilsvarer en 600 kroner i dagens verdi. Ibsen reiste som kjent fra Grimstad i 1850, så hvorfor opprettet Ibsen en konto i Grimstad Sparebank to år etter han var reist fra byen? Vi finner dessverre ikke mye informasjon om … Fortsett å lese Ibsens mystiske konto
