I 1872 forliste i alt 253 norske skip. 46 av dem var hjemmehørende i Aust-Agder, og flere var forsikret i Agders Gjensidige Assuranceforening. Ved årets slutt kunne foreningen i sin årsmelding oppgi at hele 23 skip var forlist. I tillegg var det meldt om betydelige skader på andre skip som i stor grad skyldtes flere stormer langs kysten av Danmark og England, samt i Atlanterhavet. … Fortsett å lese Stormenes år
Oppfinnelsen av glødelampen skapte en elektrisk revolusjon. Denne revolusjonen nådde Norge ved forrige århundreskifte, gjennom utbygging av elektrisitetsproduksjon og videre etablering av strømdistribusjon til boliger, anlegg og offentlige bygg. Glødelampen ble en etterspurt forbruksvare og i 1916 ble den første norske lyspærefabrikken i etablert i Drammen. Men behovet for lys i norske hjem økte i mellomkrigstiden og i 1932 ble det etablert to nye fabrikker. … Fortsett å lese Lys til de norske hjem
Lyngør er et yndet feriested. Det var det også på 1970-tallet. Derfor er det kanskje ikke så rart, at båtprodusenten Fjord valgte nettopp Lyngør som en av destinasjonene for fotografering av sin nye cabincruiser. (Arkivref: PA-1949, Fjord Boat, arkivdel 02.) Fjord Plast ble etablert i Arendal i 1960. Alf R. Bjercke og Finn B. Røer var med å starte selskapet, mens Jan Herman Linge ble … Fortsett å lese Med Fjord til Lyngør
Frem til midten av 1800-tallet var det bare byborgere som hadde rett til å drive handel. I 1842 og 1857 kom nye liberaliserende lovbestemmelser, som myknet opp byenes privilegier. Nye lovbestemmelser påla imidlertid at handelsmenn på bygdene måtte ha kongelig løyvebrev samt avstå fra å drive handel i en viss avstand fra byene. I 1866 kom Lov om utvidelse av handelsfriheten på landet som gjorde … Fortsett å lese Med rett til å selge
«Mai den 20de klockan 4.30 f.m obscerverades från utkikställningen i Djupviken ett skepp, som kom seglande in emot Bredskär, vinden hårdt blåsande från sydkanten.» Skipet var barken «Søderhamn» av Arendal som hadde havnet i havsnød utenfor byen Holmsund i Bottenviken. «Søderhamn» var på vei fra Arendal for å hente tømmer fra de nordsvenske skoger. Barken ble ført av Fredrik Tellefsen fra Tromøya. Tellefsen var en … Fortsett å lese Søderhamns siste seilas
På midten av 1700-tallet fantes det flere jernverk i dagens Aust-Agder. Jernverkene var helt avhengig av å få levert trekull, og bønder omkring jernverket ble pålagt leveringsplikt mot betaling. Betalingen kunne komme i form av kontanter eller varer fra jernverkets butikk. Etableringen av et jernverk skapte på mange måter et avgrenset marked, og området ble kalt for en cirkumferens. I 1763 ble Frolands Verk etablert. … Fortsett å lese Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt
Norge er i dag helt avhengig av elektrisk kraft, og det meste av elektrisiteten vi bruker kommer fra vannkraft. Vannkraftutbyggingen tok for alvor til på begynnelsen av 1900-tallet, og Arendalsvassdraget var et av vassdragene som ble gjenstand for store endringer. Utbygger var Arendals Fossekompani, og utbyggingen kom til å ta flere tiår. Disse bildene er fra anleggsvirksomheten ved Flatenfossen og Bøylefossen. (Arkivref: PA-2413, Arendal Fossekompani. … Fortsett å lese Tunge tak i snø og kulde
I dagens arbeidsliv, med krav til utdannelse, rett til tidlig pensjonisttilværelse og behov for midlertidige ansettelser, er det relativt få som har jobbet i en og samme virksomhet i mer enn 30 år. Dette var adskillig vanligere før, og ved Arendals Møbelfabrik i 1948 var det hele 17 ansatte som kunne jubilere med 30 år i jobb på fabrikken. Dette året hadde også møbelfabrikken 50-årsjubileum … Fortsett å lese I lang og tro tjeneste
I 1927 startet Arendals Damspskibsselskab(ADS) rutebilvirksomhet, da de kjøpte selskapet Arendal og Omegns Automobilruter fra svensken Axel Norén. Blant bussene de overtok, var 5 nyere Studebaker-busser. På bildet ser vi bussene etter ankomsten til Oslo fra USA i 1926. Hver av disse bussene hadde 75 hk, veide 2,9 tonn og kostet 30 000 kroner. (Arkivref: PA-2581, Rolf Hanssens fotosamling) Bildet er en del av bildesamlingen til … Fortsett å lese Nye busser
22. juni 1891 vedtok Stortinget byggingen av Lillesand – Flaksvandbanen. Bakgrunnen var behovet for å frakte tømmer fra innlandet og ned til kysten for videre bruk og eksport. Jernbanen skulle imidlertid også brukes til å frakte passasjerer og annet gods, og disse to utsnittene av en tegning viser en kombinert ”Passager- og Bagagebogievogn”. Tegningen er datert 10. november 1894, og trolig var det en slik … Fortsett å lese På smale spor fra Birkeland
