Høsten er for mange synonymt med jakttid, og elg er en av de store attraksjonene. Det var det også i 1936, men dette året ble elgen foreslått fredet. Bakgrunnen var frykt for at elgbestanden skulle forsvinne. 24. juni 1936 sendte Fylkesmannen i Aust-Agder brev til blant annet herredsstyret i Herefoss, der han ba om fredning av elg frem til 1940. Beslutningen var enstemmig. Herredsstyret vedtok … Fortsett å lese Elgtomme skoger
Hun har i en Tid af 5 à 6 Uger været under min Behandling og har jeg fundet hende at lide af en Aandssygdom, som i Begyndelsen gjorde hende aldeles uskikket til at udføre noget Arbeide. Slik forklarte distriktslege Frisak seg for fattigkommisjonen i Grimstad 24. juni 1850. Jenta var den 20 år gamle Elen Pedersdatter som arbeidet som tjenestejente for en smedmester i byen. … Fortsett å lese En pike til besvær
I dag er Norges idrettsforbund landets største frivillige organisasjon og visjonen er ”Idrettsglede for alle”, men slik har det ikke alltid vært. I 1920- og 1930-årene var Norge preget av klassekamp, og dette fikk også innvirkning på idretten. Arbeiderens Idrettsforbund ble stiftet i 1924 som en motvekt til det allerede eksisterende Norges Landsforbund for Idræt. Landet ble delt i to konkurrerende idrettskretser, og mange steder oppstod … Fortsett å lese Idrett og klassekamp
Nyåret er for mange tiden for å løfte blikket fremover, og gi en selv og andre løfter om en bedre fremtid. Nyåret er også tiden for tilbakeblikk på året som gikk. I mange private og offentlige virksomheter, lag og foreninger skrives det årsmeldinger om hva som har skjedd og hva en har fått gjort. Denne årsmeldingen er hentet fra styret i ”Arendal og omegns fredslag” … Fortsett å lese For brorskap og fred
12. juli 1914 ble det avduket en bautastein til minne over bondehøvdingen Kristian Lofthus (1750-1797). Lofthus var kjent som hovedmannen bak Lofthusreisingen, et folkelig opprør mot embetsmennenes og handelsborgernes fremferd. Steinen som var av fjæregranitt, ble plassert på det man antok var tunet til Kristian Lofthus gård i Vestre Moland ved Lillesand. En av initiativtakerne til bautaen var ordfører i Lillesand og stortingsmannen Noan Christian … Fortsett å lese To lokale helter og en bautastein
22. juni 1891 vedtok Stortinget byggingen av Lillesand – Flaksvandbanen. Bakgrunnen var behovet for å frakte tømmer fra innlandet og ned til kysten for videre bruk og eksport. Jernbanen skulle imidlertid også brukes til å frakte passasjerer og annet gods, og disse to utsnittene av en tegning viser en kombinert ”Passager- og Bagagebogievogn”. Tegningen er datert 10. november 1894, og trolig var det en slik … Fortsett å lese På smale spor fra Birkeland
Spørsmål om kommunesammenslåinger skaper ofte mye debatt. I 1964 ble mange kommuner slått sammen, og en av disse var Søndeled, som ble slått sammen med Risør. En skulle kanskje tro at politikerne i Søndeled var preget av bitterhet da de var samlet til det siste kommunestyremøtet i Søndeled kommune den 30. desember 1963, men i referatet kan en lese følgende: Søndeled kommunestyre samlet til avsluttende … Fortsett å lese Den nye storkommunen Risør
Rundt 1500 var Snorres kongssagaer mer eller mindre glemt, men i århundrene som fulgte, ble de gamle tekstene gjenfunnet, oversatt og publisert. Den eldste bevarte avskriften av den første Snorre-oversettelsen antas å være oversatt av lagmannen Jon Simonssøn rundt 1535. For å kunne tyde og oversette de gamle tekstene, trengte en kunnskap i norrønt, og som lagmann hadde Jon nettopp det. Dette bildet er av … Fortsett å lese Gjenoppdagelsen av Snorre
Meandere er lett gjenkjennelige fra luften. Elveløp som slynger seg frem og tilbake i landskapet. Dette bildet er utsnitt fra et flyfoto tatt over Nidelva ved Blakstad i Froland i 1959 Bildet er tatt av Nor-Flyselskap A/S. (Arkivref: KA0919-800, Froland kommune, Herredsskogmesteren Y02 L0001) Fra slutten av 1940-tallet var det flere kommuner i Aust-Agder som engasjerte Nor-flyselskap A/S og Widerøe`s Flyveselskap A/S til å foreta … Fortsett å lese Meanderen i Froland
Der Arendal by ligger, var det opprinnelig syv holmer og skjær. Da Arendal utover på 1700- og 1800-tallet vokste, ble holmene bundet sammen og vannet rundt knyttet sammen av kanaler. Arendal ble et ”Nordens Venedig”. Dette kartet viser Arendal by slik den fremstod rundt 1868. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene, T03 Gamle Arendalskart). På 1900-tallet førte behovet for bl.a. bilveier og parkeringsplasser til at kanalene og Kittelsbukt … Fortsett å lese Kanalbyen Arendal
