Arendals offentlige sjømannsskole

På begynnelsen av 1900-tallet ble det stilt strengere krav til opplæring av sjøoffiserer. Endringene av lovverket førte til oppstart av flere offentlige sjømannsskoler. En av dem var Arendals offentlige sjømannsskole. 1. januar 1907 trådte «Lov om adgang til at føre fartøi og blive styrmand samt om navigationseksamener» i kraft. Loven innebar strengere krav til opplæring av sjøoffiserer og ikke minst til skolene som skulle gi … Fortsett å lese Arendals offentlige sjømannsskole

På jakt etter slaveskipet Fredensborg

18. august 1974 dykket en gruppe fritidsdykkere ned mot havbunnen utenfor Tromøya på jakt etter rester fra et skipsvrak. Dykket var nøye planlagt. Basert på en sjøforklaring og annen dokumentasjon hadde de laget et forliskart der det mest sannsynlige forlisstedet var inntegnet. Sannsynligheten for å finne noe var imidlertid liten. Flere andre dykkere hadde vært på jakt etter det samme vraket uten å finne noe … Fortsett å lese På jakt etter slaveskipet Fredensborg

Dampskipene i Setesdalen

23. mars 1866 sendte trelastfirmaet Sml. Otto & Co. ut følgende innbydelse: «Herved inbydes til aktietegning for anskaffelse af et dampskib paa Kilefjorden». Bakgrunnen var behovet for å lette distriktets behov for varetransport samt å legge til rette for økt besøk til Setesdalen. Siden 1840 var en begynt å legge vei fra Kristiansand og oppover i Setesdalen og tilreisende hadde begynt å oppdage dalens skjønnhet … Fortsett å lese Dampskipene i Setesdalen

På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»

«Vi tok oss innpå skudhold så godt det lot sig gjøre». Slik beskriver maskinist Petter A. Pettersen starten på seljakten om bord i D/S Ora våren 1937. Noen dager senere skriver han videre i dagboken sin: «Blodbadet fortsetter, jager moren vekk fra ungen og dreper ungen med helen moren flår de levende. Det var aldeles forferdelig og se på … men nu når jeg blir … Fortsett å lese På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»

Fra Arendal til Dansk Vestindia

Øygruppen Dansk Vestindia var en sentral del av Danmark-Norges deltagelse i den såkalte trekanthandelen. En handel som innbefattet blant annet sukkerproduksjon og ikke minst slavehandel. Flere norske redere sendte skuter til Dansk Vestindia, og en av dem var Hans Herlofsen fra Arendal. Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og ble født på Gjessøya utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn … Fortsett å lese Fra Arendal til Dansk Vestindia

Galeasen Sverre i urolige farvann

Seiling til fremmede land rundt 1800 kunne være en heller risikabel affære. Ikke bare truet høy sjø og sterk vind, men fiendtlige land og ikke minst pirater kunne gjøre turen svært farefull. Noen ting kunne imidlertid redusere risikoen. I 1740- og 1750-årene hadde nemlig den dansk-norske statsmakten inngått avtaler med sjørøverstatene på Afrikas nordkyst, de såkalte berberstatene. Ved å betale en årlig avgift skulle dansk-norske … Fortsett å lese Galeasen Sverre i urolige farvann

Da Galtesund forsvant sporløst

Søndag ettermiddag den 15. mars 1942 forlot ruteskipet D/S «Galtesund» Flekkefjord. Med kuling fra sør-øst og i lette snøbyger, satte skipet kurs vestover. Skipet var ventet inn til Egersund rundt klokken 20.00, men da klokken passerte 20.30 var D/S «Galtesund» fortsatt ikke å se. En fryktet at skipet var gått på en mine, men det var verken hørt lyder fra noen eksplosjon eller observert vrakrester. … Fortsett å lese Da Galtesund forsvant sporløst

Bønder på børsen

I februar 1915 ble rederiet Transatlantic Motorship Company stiftet i Christiania. Forretningsideen bestod i å bruke rimelige motoriserte seilskip på Amerika-fart over Atlanterhavet. Initiativtakerne lokket med stor fortjeneste til de som investerte i selskapet. Etableringen anses som startskuddet for en periode som i historiebøkene omtales som «jobbetiden». Navnet kommer fra uttrykket «å jobbe med aksjer». Perioden er kjent for en ellevill aksjespekulasjon, spesielt med skipsaksjer. Tidspunktet … Fortsett å lese Bønder på børsen

Capella – barken som ikke ville lette anker

Søndag kveld den 23. november 1903 gikk alarmen ved redningsvesenets stasjon i Ferring på Jylland. Det blåste storm med orkan i kastene og et skip var observert drivende hjelpeløst mot land. Skipet var jernbarken «Capella» av Arendal og om bord var et mannskap på 15. Sjøfolkene signaliserte desperat etter hjelp, men katastrofen var ikke til å unngå. En katastrofe mange mente var varslet allerede da … Fortsett å lese Capella – barken som ikke ville lette anker

Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

6. april 1875 gikk et seilskip av stabelen ved Vardøen verft i Søndeled. Skipet var bygget av tre og rigget som bark, og skipsbyggermester Thor Jensen Vardøen stod i spissen for byggingen. Eierskapet til skipet fordelte seg blant annet på kapteinen, en enke og skipsbyggermesteren selv, men den største parten tilhørte en av de største rederne i Norge, nemlig J. W. Prebensen i Risør. Det … Fortsett å lese Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis