16. november 1928 ble det holdt et viktig møte på Børsen i Kristiansand. Blant de fremmøtte var stortingsmenn, fylkesmenn, ordførere og representanter for næringslivet. Formålet med møtet var å gjøre Sørlandet til et turistmål.
Det var Kristiansand og Oplands Turistforening som arrangerte møtet. I 1928 fantes det flere lokale turistforeninger i landsdelen, men det manglet et fellesskap som kunne fremme Sørlandet som reisested. Reiselivet var i vekst, og det var viktig at også Sørlandet klarte å utnytte de nye mulighetene.
En næring i vekst
I løpet av 1920-årene ble turiststrømmen fra utlandet til Norge mer enn fordoblet. De aller fleste kom sjøveien med cruisebåter og passasjerskip. Men etter hvert som jernbane- og veinettet i Norge ble utbygget, var det også flere og flere som kom med tog og bil.
Norges inntekter fra turisttrafikken ble for året 1928 estimert til å være i underkant av 25 millioner kroner. Turistindustrien var dermed blitt en av Norges viktigste eksportnæringer. I sommermånedene i 1928 ankom 55 769 utenlandske turister til Norge.
De fleste av dem kom fra Tyskland og England, men også mange svensker, dansker og amerikanere fant veien til fjellandet i nord. Også innlandsturismen var på 1920-tallet økende. Økt velstand, bedre kommunikasjonsmidler og økte rettigheter til ferie fikk flere nordmenn på reisefot. Forholdsvis få turister reiste imidlertid til Sørlandet.
Sørlandet – en ung landsdel
Det var forfatteren Vilhelm Krag som lanserte ideen om Sørlandet som en egen landsdel. Det gjorde han i avisen Morgenbladet 16. mars 1902. Før den tid ble Agder regnet som en del av Vestlandet.
I 1928 var Sørlandet blitt et etablert navn. Landsdelen var imidlertid ennå ikke kjent som et utpreget turistmål. Verken for nordmenn eller utlendinger. Av de 5 382 turistene som kom med passasjerskip til Norge i 1928, var det under 10 % som kom via Kristiansand. De aller fleste dro til Oslo og Bergen.
På det store turistmøtet i Kristiansand 16. november 1928 ble en enige om to ting. En måtte legge press på myndighetene i forhold til veibygging. Det gjaldt spesielt å få ferdigstilt veien mellom Setesdal og Telemark. Videre måtte en i større grad få synliggjort hva Sørlandet hadde å by på.
Fra brosjyrer til radioforedrag
Etter møtet på Børsen 16. november 1928 ble det dannet en reklamekomité for Sørlandet og Rogaland. Rogaland trakk seg tidlig ut av samarbeidet. 17. februar 1930 ble det etablert en forening som skulle fortsette arbeidet. Foreningen fikk navnet Reisetrafikkomitéen for Sørlandet, men endret etter noen få år navn til Reisetrafikkforeningen for Sørlandet.
Foreningen fikk både et styre og et arbeidsutvalg. Fylkesmann i Aust-Agder Jonas Pedersen ble styrets ordfører, mens arbeidsutvalget ble ledet av fylkesmann i Vest-Agder Hagbarth Lund. I arbeidsutvalget satt også blant andre lensmann Juel Lund fra Valle samt distriktssjef Olaf Berner og grosserer Paulus Møller, begge fra Arendal.
Allerede i august 1930 kunne arbeidsutvalget gi en skriftlig status på sitt arbeid. I tillegg til å distribuere reklamemateriell, hadde foreningen sendt illustrerte artikler til flere danske aviser samt det tyske tidsskriftet «Europa auf Reisen». Videre hadde det vært holdt flere foredrag i Danmark, og ikke minst hadde en fått i stand et radioforedrag om Sørlandets turistattraksjoner i dansk radio. Responsen lot imidlertid vente på seg.
Et langsiktig arbeid
Sommerens utstillinger i Nidaros, Drammen, Sarpsborg og Stockholm fikk noe av skylden for den manglende turiststrømmen til Sørlandet. Ellers mente foreningen at det var som forventet. En måtte jo «være opmerksom på at oparbeidelse av en landsdel som turiststrøk, ikke er et øiebliks sak, men et langsiktig arbeide som vedholdende må fortsette år efter år.»
Foreningen mante videre til felles innsats. I oppstarten kom de økonomiske bidragene til arbeidet hovedsakelig fra Kristiansand. Men dette var langt ifra nok. «Skal der i det hele tatt opnås noget, må de interesserte ofre en del.»
De neste årene var det flere som bidro årlig med penger til foreningens arbeid. Reklamefremstøtene økte også i omfang. Den kjente fotografen Anders Beer Wilse fra Flekkefjord, bidro med både bilder og foredrag. I 1934 ble det også laget en film.
Den såkalte Sørlandsfilmen ble i november 1934 kjørt på kino i Oslo for presse og reiseliv. Turiststrømmen til Sørlandet var også økende. Likevel var ikke Reisetrafikkforeningen for Sørlandet helt fornøyd.
Satsing i krisetid
I sin årsmelding for 1934 konstaterte foreningen: «Der er ingen tvil om at vår landsdel har alle betingelser for å kunne gjøre turistnæringen til et betydelig aktivum i vårt økonomiske liv. Forståelsen herav er dessverre enda ikke våknet – ikke engang hos dem som delvis har gjort turisttrafikken til næringsvei, hoteller, bilruter og andre kommunikasjonsgrener. Det er dessverre bare et fåtall av disse som yter foreningens støtte.»
At foreningen hadde utfordringer med å få inn penger var kanskje ikke så rart. Etter børskrakket i New York høsten 1929, hadde verden blitt rammet av en økonomisk krise. Krisen varte i flere år og rammet også Norge og Sørlandet. I de harde trettiåra slet mange bedrifter og arbeidsledigheten var høy.
Fra midten av 1930-tallet bedret den økonomiske situasjonen seg. Reisetrafikkforeningen for Sørlandet klaget fortsatt over manglende lokale bidrag, men utviklingen gikk i riktig retning. I sin årsmelding for 1936 kunne foreningen melde om at antall utenlandske turister til Sørlandet hadde økt med hele 45 %.
Videre var det flere og flere nordmenn som hadde fått øynene opp for Sørlandet som reisemål. Sørlandsbanen var under bygging, og i 1935 var den kommet frem til Arendal. Samtidig var det flere hoteller under oppføring, deriblant Hovden turisthotell og Strand Hotell på Fevik. Men ikke alle var forøyd med foreningens arbeid.
Kyst eller bygd
25. mai 1937 holdt Reisetrafikkforeningen for Sørlandet sitt årsmøte på det nybygde Strand Hotell på Fevik. Distriktssjef Olaf Berner var gått bort i 1936, og i foreningens arbeidsutvalg var han blitt erstattet med avdelingssjef Sjur Fuhr fra Grimstad gartneri.
Fuhr satt i tillegg i foreningens råd. Det gjorde også direktør Hans Michaelsen på Grand Hotell i Arendal. Under møtet rettet hotelldirektør Michaelsen kritikk mot arbeidsutvalget. Han mente nemlig at Kristiansand og Setesdal ble viet for mye oppmerksomhet og etterlyste mer reklame for Tvedestrand, Arendal og Grimstad.
Michaelsen fikk imidlertid lite gehør for sitt utspill. En av dem som forsvarte foreningens arbeid var Fuhr. Han mente Kristiansand ikke på noen måte ble favorisert, og at foreningen hadde arbeidet for hele Sørlandet.
Tallene viste også at turistene ikke kun dro til Kristiansand og Setesdal. I 1936 var det nemlig Grimstad som ble mest besøkt. Grimstad ble også under årsmøtet trukket frem som et godt eksempel. Det gjaldt både i forhold til å utvikle turistattraksjoner, og ikke minst i å bruke reklame.
Fra okkupasjon til en ny vår
Både i 1938 og 1939 fortsatte foreningen sitt arbeid. Turiststrømmen til Sørlandet økte også, men i 1940 ble det meste lagt på is. Andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940-1945 førte naturlignok til et annet fokus enn turisme.
I tiårene etter krigen ble det imidlertid igjen satset friskt. Reisetrafikkforeningen for Sørlandet fortsatte sitt arbeid frem til 1972. Da ble foreningen lagt ned. Sørlandet var nå for alvor blitt et reisemål. Spesielt for nordmenn ble landsdelen forbundet med sol og sommer.
Avtrykk i arkivet
En av virksomhetene som bidro økonomisk til Reisetrafikkforeningen for Sørlandet sitt arbeid var Arendals Dampskibsselskab. I arkivet til denne bedriften finner en derfor dokumenter knyttet til foreningens arbeid. Her finner en både korrespondanse, statutter, regnskap og flere årsmeldinger som dekker perioden fra 1928 til 1946. Arkivet kalt PA-1716, Arendals Dampskibsselskab (ADS) befinner seg i dag på KUBEN i Arendal. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-1716, Arendals Dampskibsselskab (ADS) 7.35
Austarheim, Hilde Larsen. Sol, sommer, Sabeltann. Sørlandsturismen i 100. 2002
Agder 07.12.1936
Fædrelandsvennen 18.02.1930
Grimstad Adressetidende 13.04.1937
https://snl.no/ferieloven besøkt 29.05.2022
https://no.wikipedia.org/wiki/Sørlandet besøkt 29.05.2022
