Den spillegale organisten i Arendal

I 1745 mottok organist i Arendal kirke Mathias Bensen et klagebrev. Brevet kom fra biskop Jacob Kærup i Kristiansand og klagen gjaldt organistens orgelspill. Organist Bensen hadde nemlig under gudstjeneste spilt sanger som ikke var avtalt med sogneprest Diderich Stelling, og dette hadde ført til « … stor Confusion og Uorden mellem Sang og Orgelværket og til forargelse … ». I tillegg spilte organisten for lange … Fortsett å lese Den spillegale organisten i Arendal

Flyplassen på Hove

Sommeren 1956 mottok Konrad Magnus Havig, rådmann i Arendal kommune, en brevkopi fra ordfører i Tromøy kommune Christian Stray. Brevet var stilet til Luftfartsdirektoratet og omhandlet en mulig flyplass på Tromøy. Stray hadde hatt besøk av løytnant og flyver Ivar Mellesdal. Mellesdal kunne meddele at han og flere av hans kolleger anså Tromøy som det mest ideelle stedet for en flyplass for Arendal. Havig tok … Fortsett å lese Flyplassen på Hove

Fra Arendal til Dansk Vestindia

Øygruppen Dansk Vestindia var en sentral del av Danmark-Norges deltagelse i den såkalte trekanthandelen. En handel som innbefattet blant annet sukkerproduksjon og ikke minst slavehandel. Flere norske redere sendte skuter til Dansk Vestindia, og en av dem var Hans Herlofsen fra Arendal. Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og ble født på Gjessøya utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn … Fortsett å lese Fra Arendal til Dansk Vestindia

Hemmelig kjærlighet på 1770-tallet

«Dydelskende hierte iomfru. Min aller kierreste veninde». Slik begynner flere av brevene sendt til Johanne Nielsdatter i Rægevig ved Tromøya på 1770-tallet. Johanne må tydeligvis har vært ettertraktet, for det er flere beilere som sender henne brev og beskriver sine følelser. Brevene har også et annet fellestrekk. De er alle skrevet i kode, så innholdet må avkodes for å kunne leses. Kjærligheten skal åpenbart holdes … Fortsett å lese Hemmelig kjærlighet på 1770-tallet

Bønder på børsen

I februar 1915 ble rederiet Transatlantic Motorship Company stiftet i Christiania. Forretningsideen bestod i å bruke rimelige motoriserte seilskip på Amerika-fart over Atlanterhavet. Initiativtakerne lokket med stor fortjeneste til de som investerte i selskapet. Etableringen anses som startskuddet for en periode som i historiebøkene omtales som «jobbetiden». Navnet kommer fra uttrykket «å jobbe med aksjer». Perioden er kjent for en ellevill aksjespekulasjon, spesielt med skipsaksjer. Tidspunktet … Fortsett å lese Bønder på børsen

Kongens julehilsen 1940

Ved juletider i 1940 så det dystert ut for de allierte i Europa. Nazi-Tyskland var på fremmarsj og kun Storbritannia holdt fortsatt stand. Midt i denne mørke tid var det likevel viktig å bevare troen på et fremtidig fritt fedreland, og for mange nordmenn ble kong Haakon et symbol for dette håpet. Fra London sendte kong Haakon sin julehilsen til det norske folk over radio, … Fortsett å lese Kongens julehilsen 1940

Amerikabrev

Fra Froland til Milwaukee med båt, hest og trikk

”Kjære Brødre, og Sydsende, Slægtninger og Venner, jeg vil nu kundgøre eder om hvorledes vi haver haft det paa Reise ifra Norge, til Amirecka.” Slik begynner brevet fra Frolandsgutten Ole Simonsen om hans reise fra Grimstad 17. mai 1852 til det store landet i vest, Amerika! Brevet er datert 27. september 1852. Det ble sendt til hans yngre bror Torjus, og i brevet beskriver Ole … Fortsett å lese Fra Froland til Milwaukee med båt, hest og trikk

Nettballbygda Åmli

Sommeren 1946 skulle det arrangeres NM i volleyball for første gang. Innbydelsen gikk også til Åmli og Idrettslaget Dristug. Selv om interessen for nettball var stor, fantes det en del utfordringer. Rasjoneringen under krigen hadde gjort det vanskelig å skaffe nødvendig utstyr som ball og nett, og treningene foregikk som oftest på landeveien der spillet måtte stoppes når det kom bil. Ikke så rart at … Fortsett å lese Nettballbygda Åmli

Drap på pergament

De fleste skriftlige vitnesbyrd vi kjenner fra middelalderen er dokumenter som beviser eierskap til gård og grunn, men i noen tilfeller inneholder brevene helt andre beretninger og i dette brevet avsløres et drap. Et drap som førte til at gården Espeland i Froland skiftet eier i 1425. Det er Eilif Brynjulfssøn på Asdal som forteller om disse hendelsene, etter at han på vegne av sysselmannen hadde … Fortsett å lese Drap på pergament

Skienck det øl og viin maa heede

26. juli 1729 ble det sendt et brev til Anna Oluffsdatter. Anledningen var hennes navnedag, men brevet var ikke helt som alle andre brev. Det nøye utklippede papiret forestilte en knute og langs papirbåndene snodde det seg tekst i form av dikt. “Tap i for os og skienck det øl og viin maa heede, tag os og sæt til Bench saa dricher vi med glede”. … Fortsett å lese Skienck det øl og viin maa heede