Peter Dahls testamente

«Og ændelig giver jeg til en frieskoles Oprættelse i Grømstad». Slik begynner punkt 22. i Peter Dahls testamente datert 28. september 1787. 18 000 riksdaler testamenterte Peter Dahl til opprettelse av en skole i sin tidligere hjemby. Testamentet beskrev også hva pengene skulle gå til. 1 500 riksdaler skulle gå til selve skolebygningen, som ifølge testamentet skulle oppføres i tre. 200 riksdaler skulle gå til stoler, … Fortsett å lese Peter Dahls testamente

Aust-Agder fylkes yrkesskole på lærertur til kontinentet

27. september 1958 sendte rektor Einar Krag ved Aust-Agder fylkes yrkesskole og skolens lærere et fellesbrev til Kirke- og Undervisningsdepartementet med ønske om å bli tildelt et reisestipend. Reisen skulle blant annet gå gjennom Danmark, Tyskland og Sveits, og formålet var å besøke skoler og bedrifter som ville være av interesse for undervisningen ved yrkesskolen. Reisetiden var beregnet til 3 uker og den skulle foretas … Fortsett å lese Aust-Agder fylkes yrkesskole på lærertur til kontinentet

Greetings from Minneapolis to Arendal 1952

«Dear friends. One of the reasons we decided to exchange albums with you is because we would like to know you better. We are members of the junior Red Cross. Through the Red Cross we hope to learn to understand the people in other lands». Slik innleder 7 th grade Geografy class ved Sanford Junior High School i Minneapolis albumet de sendte til Myra skole … Fortsett å lese Greetings from Minneapolis to Arendal 1952

Risøybrua – inngangsporten til sjømannslivet

Det var en stor begivenhet da brua mellom fastlandet og Risøya utenfor Tvedestrand ble åpnet 11. oktober 1953. Ifølge Agderposten hadde om lag 800 mennesker møtt frem for å se skipsreder Jørgen P. Jensen og hans fire år gamle oldebarn, Jan Fredrik Wangen, klippe over silkesnoren. Det var ingen tilfeldighet at det var nettopp skipsreder Jensen som stod for bruåpningen. Skipsrederen fra Hisøy hadde betalt … Fortsett å lese Risøybrua – inngangsporten til sjømannslivet

Landbruksskolen på Holt

I januar 1907 flyttet skolestyrer Martin Kringlebotten til Holt, for å ha tilsyn med byggearbeidet på en ny skolebygning han selv hadde tegnet. Kringlebottens utkast var godkjent og anbefalt av landbruksingeniør Bretteville. Nedenes amt skulle endelig få en landbruksskole med egen gård og egne bygninger, etter flere forsøk på leide gårder. Landbruksskolehistorien i Aust-Agder har røtter tilbake til 1843, da sogneprest og ordfører i Holt, … Fortsett å lese Landbruksskolen på Holt

Majestetiske planer for landsgymnaset på Hornnes

Etter flere år i midlertidige lokaler skulle Hornnes Landsgymnas i løpet av 1920-tallet endelig få en ny skolebygning. Arkitekt Thoralf Christian Hauff hadde fått oppdraget med å tegne den nye skolen, og svaret var en flott bygning verdig den viktige rollen et landsgymnas hadde. Bygningen skulle være bred og majestetisk, med sidefløyer og spir. Gymnasbygningen ble imidlertid ikke helt slik styret og arkitekten hadde sett … Fortsett å lese Majestetiske planer for landsgymnaset på Hornnes

Da folkemusikk skulle bli skolefag i Setesdal

Høsten 1992 tilbød Valle vidaregåande skule i Setesdal et helt nytt linjefag. Folkemusikk og folkedans hadde lange tradisjoner i dalen og nå skulle det også bli skolefag for elever i den videregående skolen. Arbeidet med å få på plass det nye linjefaget hadde startet i 1989. Inspirasjon ble hentet fra Fagernes videregående skole i Oppland, som til da var den eneste skolen i landet som … Fortsett å lese Da folkemusikk skulle bli skolefag i Setesdal

No. 13 har næsten ingen Evner

En skulle kanskje tro overskriften var hentet fra et forsøkslaboratorium, men dette er beskrivelsen av en 14 år gammel skoleelev i Valle året 1867. Skoleprotokollene fra 1800-tallet inneholder mange karakteristikker vi neppe ville brukt om elevene i våre dager. I tillegg vitner protokollene om en skolegang preget av streng disiplin med fysisk avstraffelse. I skoleprotokollen fra Valle kan en videre lese: «No. 4. straffet med … Fortsett å lese No. 13 har næsten ingen Evner

Arendals offentlige sjømannsskole

1. januar 1907 trådte «Lov om adgang til at føre fartøi og blive styrmand samt om navigationseksamener» i kraft. Loven innebar strengere krav til opplæring av sjøoffiserer og ikke minst til skolene som skulle gi opplæringen. Fartstiden ble utvidet og styrmannseksamen ble obligatorisk. Kun skoler godkjent av kongen kunne avholde eksamen og både lærere og læremidler måtte godkjennes av departementet. De såkalte eksamensberettigede skolene hadde … Fortsett å lese Arendals offentlige sjømannsskole

Lærernes motstandskamp under krigen

«Det er med en følelse av dyp ærbødighet for den norske lærerstands innsats i kampen for et fritt Norge og de store lidelser så altfor mange av dem har måttet gjennomgå i denne tiden, at jeg i dag gjennom Kringkastingen taler til mine yrkes-brødre hjemme i Norge.» Slik begynner undervisningsminister Nils Hjelmtveit sin tale til de norske lærerne 8. mai 1942. Norge var okkupert og … Fortsett å lese Lærernes motstandskamp under krigen