Da frykten for Kristiansand skapte Aust-Agder-Arkivet

I begynnelsen av januar 1939 mottok Arendal Forsikringsselskab et brev fra styret i Arendals museum. I brevet skrev de: «Arendals Museum står overfor et helt nytt avsnitt i sin hundreårige historie, idet tanken om et museum og arkiv for by og fylke på Langsæv har fått sin tilslutning av ansvarlige instanser.» Formannskapet i Arendal kommune hadde året før gitt museet tilsagn på Langsæ gård i … Fortsett å lese Da frykten for Kristiansand skapte Aust-Agder-Arkivet

Valle Idrottslag – med von om eit godt idrottsår

«Med von om eit godt idrottsår 1984 for bygda og Valle IL.» Slik avslutter Torjus Uppstad referatet fra årsmøtet til Valle Idrottslag 29.11.1983. Det hadde vært et begivenhetsrikt år. Idrettslaget var involvert i flere idrettsgrener som langrenn, slalåm, hopp, friidrett, sykkel og fotball, og spesielt aktivitetene til fotballgruppa hadde ført til mer aktivitet i 1983 enn året før. I 1983 åpnet nemlig kommunens nye fotball- … Fortsett å lese Valle Idrottslag – med von om eit godt idrottsår

Ole Nilsen Weierholt – Sørlandets rokokkomester

Rokokko var en stilart som startet i Frankrike rundt 1720 og som i de neste tiårene kom til å prege flere ulike kunstformer som musikk, teater, litteratur, og ikke minst kunst og arkitektur. Asymetriske former samt S- og C-formede kurver med blomster var noen av stilartens fremste kjennetegn og en av dem som lot seg inspirere var Ole Nilsen Weierholt fra Sagene i Austre Moland. … Fortsett å lese Ole Nilsen Weierholt – Sørlandets rokokkomester

Arendal metodistmenighet – fra skip til kirke

I 1863 vendte barken Jupiter hjem til vinteropplag i Arendal etter en reise til Amerika. Om bord hadde de med seg en åndelig last som skulle komme til å sette sitt preg på byen. På havna i New York hadde kaptein Peder Josephsen og resten av mannskapet kommet i kontakt med skuta John Wesley. John Wesley var et såkalt Bethelskip og oppkalt etter Metodismens grunnlegger. … Fortsett å lese Arendal metodistmenighet – fra skip til kirke

J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en dyp bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. Midt i krisen oppstod en mulighet – en mulighet som skulle gjøre en tidligere steinhugger til Aust-Agders største reder. I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip … Fortsett å lese J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser

Den 28. desember 1870 samlet 29 sjømenn, redere og andre med interesse for skipsfarten seg i et hus på Borøya utenfor Tvedestrand. Huset var eid av kaptein O. E. Ellingsen og formålet med møtet var å se på muligheten for å stifte en sjømannsforening for Dypvåg. At møtet fant sted dette året var neppe helt tilfeldig. I 1870 var Dypvåg landets største skipsfartsdistrikt utenfor byene. … Fortsett å lese Dypvåg Sjømannsforening – for «sømandsstandens» interesser

Tysk krigsbarn på oppfetning i Gjerstad i 1920

Den første verdenskrig (1914-1918) rammet sivilsamfunnet hardt. Krigen førte til varemangel og spesielt i de store hovedstedene i Tyskland og Østerrike ble det nød. Allerede vinteren 1916 var 150 000 berlinere avhengig av matforsyninger og i Wien oppstod det i 1917 hungersnød. Da krigen gikk mot slutten var begge hovedstedene preget av sult og politisk uro. Dette gikk ikke minst ut over barn og unge. For … Fortsett å lese Tysk krigsbarn på oppfetning i Gjerstad i 1920

Risøybrua – inngangsporten til sjømannslivet

Det var en stor begivenhet da brua mellom fastlandet og Risøya utenfor Tvedestrand ble åpnet 11. oktober 1953. Ifølge Agderposten hadde om lag 800 mennesker møtt frem for å se skipsreder Jørgen P. Jensen og hans fire år gamle oldebarn, Jan Fredrik Wangen, klippe over silkesnoren. Det var ingen tilfeldighet at det var nettopp skipsreder Jensen som stod for bruåpningen. Skipsrederen fra Hisøy hadde betalt … Fortsett å lese Risøybrua – inngangsporten til sjømannslivet

Republikanerne i Lillesand i 1905

Den 12. og 13. november 1905 var det duket for folkeavstemning i Norge. «Folket» i form av de stemmeberettigede, altså menn over 25 år, skulle ta stilling til landets fremtidige styreform etter unionsoppløsningen med Sverige. Tre måneder tidligere hadde 99,5 % av velgerne stemt for norsk uavhengighet og dermed gitt sin unisone støtte til «Stortingets 7. juni erklæring» om at unionen med Sverige var oppløst. … Fortsett å lese Republikanerne i Lillesand i 1905