Ludvig Saxe var en kjent norsk industrileder, men han var også svært interessert i seiling og seilbåter. I 1950-årene fikk Saxe flere båttegninger fra den etter hvert så kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Som utdannet ingeniør og aktiv seiler så imidlertid Saxe etter muligheter til forbedringer og i de neste årene tegnet han selv flere skisser. I 1964 var en ny båt ferdigtegnet. A. Walsteds … Fortsett å lese «Bonito» – Saxes drømmebåt
«Det er med en følelse av dyp ærbødighet for den norske lærerstands innsats i kampen for et fritt Norge og de store lidelser så altfor mange av dem har måttet gjennomgå i denne tiden, at jeg i dag gjennom Kringkastingen taler til mine yrkes-brødre hjemme i Norge.» Slik begynner undervisningsminister Nils Hjelmtveit sin tale til de norske lærerne 8. mai 1942. Norge var okkupert og … Fortsett å lese Lærernes motstandskamp under krigen
På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med minnebøker i Norge. En bok der familie og venner kunne legge igjen en personlig hilsen i form av et dikt, et sitat, en tegning eller lignende. Ofte ble det laget en minnebok når noen skulle ut på en lengre reise, men det var også vanlig for mange studenter å lage en minnebok i studieårene. I 1886 fikk … Fortsett å lese Brønlunds blomsterrike minnebok
Sommeren 1956 mottok Konrad Magnus Havig, rådmann i Arendal kommune, en brevkopi fra ordfører i Tromøy kommune Christian Stray. Brevet var stilet til Luftfartsdirektoratet og omhandlet en mulig flyplass på Tromøy. Stray hadde hatt besøk av løytnant og flyver Ivar Mellesdal. Mellesdal kunne meddele at han og flere av hans kolleger anså Tromøy som det mest ideelle stedet for en flyplass for Arendal. Havig tok … Fortsett å lese Flyplassen på Hove
I 1942 flyttet student Harald Opsjøn fra Oslo til Risør. Han hadde deltatt i «illegalt arbeid» og flyttet for å slippe unna tyskernes søkelys. Han tilbragte mye tid på Graskjær i Søndeled, hvor lokale ungdommer ivrig diskuterte sine manglende muligheter til utdannelse etter folkeskolen. Det var behov for et lokalt skoletilbud, og Opsjøn tok utfordringen. Det ble startet opp realskolekurs og etter hvert også gymnaskurs. … Fortsett å lese Sensur i strømpestrikking
Skrubhøvlen var et humoristisk blad for Arendals Haandværker- og industriforening. Første nummer kom ut 9. november 1914, men deretter ble bladet lagt på is i flere år. Først i 1927 dukket bladet opp igjen. I 1929 ble imidlertid Skrubhøvlen utgitt med kun blanke sider, og årsaken til bladets manglende innhold kommer tydelig frem i redaktørens forord. «Det er en almindelig bekjendt Sag, at skal der … Fortsett å lese Skrubhøvlen – organ for vittige hoder
«Vi tok oss innpå skudhold så godt det lot sig gjøre». Slik beskriver maskinist Petter A. Pettersen starten på seljakten om bord i D/S Ora våren 1937. Noen dager senere skriver han videre i dagboken sin: «Blodbadet fortsetter, jager moren vekk fra ungen og dreper ungen med helen moren flår de levende. Det var aldeles forferdelig og se på … men nu når jeg blir … Fortsett å lese På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»
I 1903 ble det kjøpt inn en sykkel til Nyland i Øyestad. Vi vet ikke sikkert hvem som kjøpte sykkelen, men trolig var det Hans P. Woller, bestyrer i Øyestad Spareforening. Sykkelen ble mye brukt de kommende årene, og hver tur ble registrert i en egen sykkeldagbok. En registrerte hvor turen gikk, hvilken dag turen gikk på, og ikke minst hvor lang sykkelturen var. I … Fortsett å lese Wollers sykkeldagbok
I april 1920 dro seks jenter på hyttetur til Storemyr utenfor Arendal. Turen fra hovedveien ble strevsom, men da de ankom hytta på skjærtorsdag «blev alle glædelig overasket over stedet og ikke mindst over den hygge og orden». Det var derfor kanskje ikke så rart at hytta ble kalt for «Hygga». Bare hyggelig ble det imidlertid ikke. I hytteboka kan vi lese at jentene fikk … Fortsett å lese Påske på hytta Hygga i 1920
Øygruppen Dansk Vestindia var en sentral del av Danmark-Norges deltagelse i den såkalte trekanthandelen. En handel som innbefattet blant annet sukkerproduksjon og ikke minst slavehandel. Flere norske redere sendte skuter til Dansk Vestindia, og en av dem var Hans Herlofsen fra Arendal. Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og ble født på Gjessøya utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn … Fortsett å lese Fra Arendal til Dansk Vestindia
