Sommeren 1956 mottok Konrad Magnus Havig, rådmann i Arendal kommune, en brevkopi fra ordfører i Tromøy kommune Christian Stray. Brevet var stilet til Luftfartsdirektoratet og omhandlet en mulig flyplass på Tromøy. Stray hadde hatt besøk av løytnant og flyver Ivar Mellesdal. Mellesdal kunne meddele at han og flere av hans kolleger anså Tromøy som det mest ideelle stedet for en flyplass for Arendal. Havig tok … Fortsett å lese Flyplassen på Hove
I 1942 flyttet student Harald Opsjøn fra Oslo til Risør. Han hadde deltatt i «illegalt arbeid» og flyttet for å slippe unna tyskernes søkelys. Han tilbragte mye tid på Graskjær i Søndeled, hvor lokale ungdommer ivrig diskuterte sine manglende muligheter til utdannelse etter folkeskolen. Det var behov for et lokalt skoletilbud, og Opsjøn tok utfordringen. Det ble startet opp realskolekurs og etter hvert også gymnaskurs. … Fortsett å lese Sensur i strømpestrikking
Skrubhøvlen var et humoristisk blad for Arendals Haandværker- og industriforening. Første nummer kom ut 9. november 1914, men deretter ble bladet lagt på is i flere år. Først i 1927 dukket bladet opp igjen. I 1929 ble imidlertid Skrubhøvlen utgitt med kun blanke sider, og årsaken til bladets manglende innhold kommer tydelig frem i redaktørens forord. «Det er en almindelig bekjendt Sag, at skal der … Fortsett å lese Skrubhøvlen – organ for vittige hoder
«Vi tok oss innpå skudhold så godt det lot sig gjøre». Slik beskriver maskinist Petter A. Pettersen starten på seljakten om bord i D/S Ora våren 1937. Noen dager senere skriver han videre i dagboken sin: «Blodbadet fortsetter, jager moren vekk fra ungen og dreper ungen med helen moren flår de levende. Det var aldeles forferdelig og se på … men nu når jeg blir … Fortsett å lese På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»
I 1903 ble det kjøpt inn en sykkel til Nyland i Øyestad. Vi vet ikke sikkert hvem som kjøpte sykkelen, men trolig var det Hans P. Woller, bestyrer i Øyestad Spareforening. Sykkelen ble mye brukt de kommende årene, og hver tur ble registrert i en egen sykkeldagbok. En registrerte hvor turen gikk, hvilken dag turen gikk på, og ikke minst hvor lang sykkelturen var. I … Fortsett å lese Wollers sykkeldagbok
I april 1920 dro seks jenter på hyttetur til Storemyr utenfor Arendal. Turen fra hovedveien ble strevsom, men da de ankom hytta på skjærtorsdag «blev alle glædelig overasket over stedet og ikke mindst over den hygge og orden». Det var derfor kanskje ikke så rart at hytta ble kalt for «Hygga». Bare hyggelig ble det imidlertid ikke. I hytteboka kan vi lese at jentene fikk … Fortsett å lese Påske på hytta Hygga i 1920
Øygruppen Dansk Vestindia var en sentral del av Danmark-Norges deltagelse i den såkalte trekanthandelen. En handel som innbefattet blant annet sukkerproduksjon og ikke minst slavehandel. Flere norske redere sendte skuter til Dansk Vestindia, og en av dem var Hans Herlofsen fra Arendal. Hans Herlofsen (1729-1802) var sønn av Herlof Rasmussen og Aase Stiansdatter, og ble født på Gjessøya utenfor Arendal. Som voksen flyttet han inn … Fortsett å lese Fra Arendal til Dansk Vestindia
Søndag ettermiddag den 15. mars 1942 forlot ruteskipet D/S «Galtesund» Flekkefjord. Med kuling fra sør-øst og i lette snøbyger, satte skipet kurs vestover. Skipet var ventet inn til Egersund rundt klokken 20.00, men da klokken passerte 20.30 var D/S «Galtesund» fortsatt ikke å se. En fryktet at skipet var gått på en mine, men det var verken hørt lyder fra noen eksplosjon eller observert vrakrester. … Fortsett å lese Da Galtesund forsvant sporløst
På slutten av 1880-årene lå Norges sjøfartshovedstad, Arendal, nede for telling etter det store bankkrakket som hadde rammet byen i 1886. Men krakket og alle konkursene hadde også skapt gode muligheter for å sikre seg rimelig eiendom og billige skuter. I alle fall for dem som hadde tilgang til kapital. En av de som utnyttet denne muligheten var skipsreder Christoffer Hannevig senior fra Kristiania. Våren … Fortsett å lese Kriserammede Arendal – mulighetenes by
«Dydelskende hierte iomfru. Min aller kierreste veninde». Slik begynner flere av brevene sendt til Johanne Nielsdatter i Rægevig ved Tromøya på 1770-tallet. Johanne må tydeligvis har vært ettertraktet, for det er flere beilere som sender henne brev og beskriver sine følelser. Brevene har også et annet fellestrekk. De er alle skrevet i kode, så innholdet må avkodes for å kunne leses. Kjærligheten skal åpenbart holdes … Fortsett å lese Hemmelig kjærlighet på 1770-tallet
