Jacob Christian Larssøn fulgte familietradisjonen og reiste tidlig til sjøs. Selv da han i 1850 ble forlovet med sin Laura Christine, forble havet hans arbeidsplass. Men det var tungt å være borte fra henne når han var på langfart. For å bøte på savnet, bar han alltid med seg Lauras halstørkle fra deres første avskjed, samt to hårfletter som hun hadde hatt som ungpike. På … Fortsett å lese Et kjært minne
Eg vil og gjerne ha meg bunad, men Aust-Agder bunaden vil eg då slett ikkje ha, når eg kan få ein som er so mykje finare, til dømes Telemark, Gudbrandsdal, Hardanger, Voss o.s.v. Dette kunne en lese i lagsavisen til Herefoss bygdekvinnelag den 4. februar 1950. Innlegget var imidlertid ikke ment som en kritikk mot Aust-Agder-bunaden, men mer som en oppfordring til å se de faktiske … Fortsett å lese Aust-Agder bunaden
I ei vik i Byglandsfjorden ligger gården Frøyrak. Fra 1400-tallet og fremover finnes dokumenter som gir innblikk i hvem som har eid gården opp gjennom historien. Dette dokumentet er datert 8. september 1434, og her kan en lese følgende: ”Tore Eivindsson sender Guds og sine hilsener til alle de som ser eller hører dette brevet, idet jeg gjør det kjent at jeg har solgt jorda … Fortsett å lese Til evig eie
Mange botaniske museer har store herbarier i sine samlinger. Ulike planter som er blitt presset, tørket og merket, og som gir et utsnitt av floraen i et område på et gitt tidspunkt. I arkivene på KUBEN kan en imidlertid også finne denne typen avtrykk. Dette er utdrag fra et herbarium fra 1906 som har tilhørt Anders Torjussen. (Arkivref: PA-1123, Torjussen, Anders. Austre Moland, Y02 L0001). … Fortsett å lese Blomsterengas avtrykk
Kirkebøker og folketellinger er en mye brukt kilde for de som ønsker å finne avtrykk etter sine forfedre og formødre, men også i de kommunale arkivene finnes mange interessante kilder. Dette er et utdrag fra likningsprotokollen til Valle kommune som gir en oversikt over inntektene og formuene til innbyggerne i Hylestad for året 1911. (Arkivref: KA0940-310, Valle kommune, Likningsnemnda, F01 L0002) I 1882 kom Skatteloven … Fortsett å lese En skattekiste for slektsforskere
I 1907 åpnet en jernbane fra Rise til Grimstad. Bakgrunnen var behovet for å frakte tømmer ned til kysten for videre eksport. Tømmertransport ble det imidlertid lite av. Samtidig med jernbanebyggingen, hadde det blitt anlagt en tømmerrenne som viste seg å være et billigere alternativ. Inntektene uteble, og allerede i 1912 ble banen overtatt av staten. Denne månedsrapporten gir en oversikt over inntektene for februar … Fortsett å lese Til Grimstad med folk, gods og levende dyr
For mange av turistforeningene i Norge har hyttene vært et viktig bidrag til å få allmennheten ut i naturen, og i mange av hyttene ligger det hyttebøker som de besøkende kan skrive seg inn i. Denne hytteboken er fra Tjørnbrotbu i Bykle og viser at både egder og andre har hatt glede av hytta som åpent i 1973. (Arkivref: PA-1640, Arendal og Oppland Turistforening, F01 … Fortsett å lese Ut på tur, aldri sur
I dag har vi mange busstilbud på Sørlandet, og flere av oss er helt avhengige av bussen for å komme frem dit vi skal. I 1910 startet de første rutebilene å kjøre i Aust-Agder, og i løpet av noen få tiår var landsdelen knyttet sammen av doninger på fire hjul som fraktet både varer og folk. Et av selskapene som drev rutetrafikk med buss, var … Fortsett å lese Med rutebil gjennom Sørlandet
Julen 1883 var Emma Skjulestad fra Austre Moland i den britiske havnebyen Newport. Det skulle bli en jul hun sent ville glemme. Emma Skjulestad (døpt Ingeborg Olsdatter Moen) ble født i 1856 i Austre Moland. I 1882 giftet hun seg med Lars Olsen Skjulestad (1856-1927). Lars ble senere både ordfører i Austre Moland og stortingsrepresentant for Høyre, men i starten av 1880-årene var han seilskuteskipper … Fortsett å lese Jul i fremmed havn
Rundt 1500 var Snorres kongssagaer mer eller mindre glemt, men i århundrene som fulgte, ble de gamle tekstene gjenfunnet, oversatt og publisert. Den eldste bevarte avskriften av den første Snorre-oversettelsen antas å være oversatt av lagmannen Jon Simonssøn rundt 1535. For å kunne tyde og oversette de gamle tekstene, trengte en kunnskap i norrønt, og som lagmann hadde Jon nettopp det. Dette bildet er av … Fortsett å lese Gjenoppdagelsen av Snorre
