Den 7. september 1896 ankom polarskuta «Fram» Arendal. Bakgrunnen for det storfine besøket var Fridtjof Nansens strabasiøse ekspedisjon til Arktis. Nansen og hans makker Hjalmar Johansen hadde klart å nå lengre nord enn noen andre hadde klart tidligere. Nå var de på vei hjemover og Arendal var et av mange stopp på triumfferden. Overalt hvor «Fram» dukket opp mottok Nansen og mannskapet hyllest fra folket. … Fortsett å lese Nansens velgjører fra Arendal
«Det er med en følelse av dyp ærbødighet for den norske lærerstands innsats i kampen for et fritt Norge og de store lidelser så altfor mange av dem har måttet gjennomgå i denne tiden, at jeg i dag gjennom Kringkastingen taler til mine yrkes-brødre hjemme i Norge.» Slik begynner undervisningsminister Nils Hjelmtveit sin tale til de norske lærerne 8. mai 1942. Norge var okkupert og … Fortsett å lese Lærernes motstandskamp under krigen
Sommeren 1956 mottok Konrad Magnus Havig, rådmann i Arendal kommune, en brevkopi fra ordfører i Tromøy kommune Christian Stray. Brevet var stilet til Luftfartsdirektoratet og omhandlet en mulig flyplass på Tromøy. Stray hadde hatt besøk av løytnant og flyver Ivar Mellesdal. Mellesdal kunne meddele at han og flere av hans kolleger anså Tromøy som det mest ideelle stedet for en flyplass for Arendal. Havig tok … Fortsett å lese Flyplassen på Hove
På slutten av 1880-årene lå Norges sjøfartshovedstad, Arendal, nede for telling etter det store bankkrakket som hadde rammet byen i 1886. Men krakket og alle konkursene hadde også skapt gode muligheter for å sikre seg rimelig eiendom og billige skuter. I alle fall for dem som hadde tilgang til kapital. En av de som utnyttet denne muligheten var skipsreder Christoffer Hannevig senior fra Kristiania. Våren … Fortsett å lese Kriserammede Arendal – mulighetenes by
I februar 1915 ble rederiet Transatlantic Motorship Company stiftet i Christiania. Forretningsideen bestod i å bruke rimelige motoriserte seilskip på Amerika-fart over Atlanterhavet. Initiativtakerne lokket med stor fortjeneste til de som investerte i selskapet. Etableringen anses som startskuddet for en periode som i historiebøkene omtales som «jobbetiden». Navnet kommer fra uttrykket «å jobbe med aksjer». Perioden er kjent for en ellevill aksjespekulasjon, spesielt med skipsaksjer. Tidspunktet … Fortsett å lese Bønder på børsen
Januar er måneden for forsetter og løfter om et sunnere og bedre liv. Statistisk sett er dette måneden hvor salget for diverse midler for røykeslutt er på sitt høyeste. I 1941 forsøkte dikteren Knut Hamsun selv å slutte denne høyst usunne vanen. Måneden var riktignok ikke januar, men det manglet tydeligvis ikke på motivasjon. De store helseskadene knyttet til røyking var ikke like kjent på … Fortsett å lese Det er ingen sak at slutte!
«… saa var jeg næste Morgen parat, og havde paa holkede og farligt Føre en halsbrækkende men eventyrlig Reise gjennem Laurdal … til Nes …” Slik starter Andreas Faye sin beretning om sitt julebesøk hos familien Aall på Nes i 1820. Andreas Faye (1802-1869) var sønn av skipsfører Christopher Faye (1772–1825) og Maren Mathea Borgen (1780–1817). Faye vokste opp i Drammen og fikk privatundervisning av … Fortsett å lese Julebesøk på Nes i 1820
Ved juletider i 1940 så det dystert ut for de allierte i Europa. Nazi-Tyskland var på fremmarsj og kun Storbritannia holdt fortsatt stand. Midt i denne mørke tid var det likevel viktig å bevare troen på et fremtidig fritt fedreland, og for mange nordmenn ble kong Haakon et symbol for dette håpet. Fra London sendte kong Haakon sin julehilsen til det norske folk over radio, … Fortsett å lese Kongens julehilsen 1940
«Min skoletid Arendal er et stort sett mørkt kapitel. Jeg var en fullblods Arendalsgutt for hvem min fars skuter stod høit hevet over lekselesning og boklig lærdom», skriver Sam Eyde i sin selvbiografi. Sam Eyde ble født i en periode da Arendal var inne i sin storhetstid som sjøfartsby. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder og familien var blant byens rikeste. Alt lå til rette for … Fortsett å lese Portrett av en ung Sam Eyde
Frem til begynnelsen av 1960-tallet var båt eneste mulighet for å komme seg tørrskodd fra Tromøya til fastlandet. Det var derfor en stor begivenhet da Tromøybrua ble åpnet av samferdselsminister Trygve Bratteli, 21. oktober 1961. Ved åpningen var den en av Norges lengste hengebroer med en lengde på 400 meter og en seilingshøyde på 37 meter. Tromøybrua var etterlengtet og byggekomiteen brukte over 20 år … Fortsett å lese Da Tromøya ble landfast
