Da Tromøya ble landfast
Frem til begynnelsen av 1960-tallet var båt eneste mulighet for å komme seg tørrskodd fra Tromøya til fastlandet. Det var derfor en stor begivenhet da Tromøybrua ble åpnet av samferdselsminister Trygve Bratteli, 21. oktober 1961. Ved åpningen var den en av Norges lengste hengebroer med en lengde på 400 meter og en seilingshøyde på 37 meter. Tromøybrua var etterlengtet og byggekomiteen brukte over 20 år … Fortsett å lese Da Tromøya ble landfast
Knut Hamsun og nobelprisen
I 1920 vant Knut Hamsun nobelprisen i litteratur. Hamsun fikk prisen for romanen «Markens grøde», som første gang kom ut i 1917. Prisen ble utdelt i storsalen på det «Kungliga Musikaliska Akademien» i Stockholm. Datoen var fredag 10. desember og Knut Hamsun og kona Marie var naturligvis invitert. På programmet stod også flere musikalske innslag, der Hamsun selv hadde skrevet teksten til et av dem, … Fortsett å lese Knut Hamsun og nobelprisen
På jakt med konsul Eyde
Ved enden av Lille Kallingsvatn i Åmli ligger en enkel og gammel hytte. Lite minner om overdådig luksus, men på slutten av 1800-tallet var dette en jakthytte for rike borgere fra Arendal. På 1870-tallet blomstret skipsfarten i Arendal og kystbyen var en av Norges rikeste, men i Åmli fristet naturopplevelser med jakt og fiske. I slutten av september 1878 dro en kameratgjeng mot Håkedal i … Fortsett å lese På jakt med konsul Eyde
Axel Nicolai Herlofson – en banksjef på flukt
Det er 30. september 1886. Nattemørket har senket seg, og utenfor Strømsbu gård ved Arendal spennes hestene foran en vogn. Axel Nicolai Herlofson med kone og datter skynder seg om bord og setter kursen mot Kristiansand. På kaia venter et passasjerskip. Kanskje kan de komme seg unna til utlandet, kanskje til Amerika. Noen dager tidligere har livene deres falt i grus. Banksjef Herlofson har måttet … Fortsett å lese Axel Nicolai Herlofson – en banksjef på flukt
Fjøsbefaring i Iveland
Våren 1911 gjennomførte Hj. Thorkildsen og Lars Solberg fjøsbefaring i Iveland. Begge var imponert over dyreholdet. «Kreaturstellet i Iveland maa siges at være gjennemgaaemde bemærkelsesværdig pent og godt. Der hersker gjennemgaaende saa stor renslighed og omhyggelighed i det daglige stel i fjøset at det for være vanskelig at finde det bedre». Det ble videre ført en rangert oversikt over stellet hos de ulike melkebøndende. Best … Fortsett å lese Fjøsbefaring i Iveland
Tog no. 1 til Flaksvand – klar for avgang
I 1901 gikk det to avganger fra Lillesand til Flakksvann i Birkenes. Den snaut 17 km lange togturen tok en time, men i rutetabellen fra 1. oktober 1901 ble det tatt noen forbehold. Folk som skulle over planovergangene ble gjort oppmerksom på at rutetidene ikke nødvendigvis var helt nøyaktige. «Af denne Tabel vil kunne beregnes, til hvilket Klokkeslet de almindelige Tog i Regelen vil passere … Fortsett å lese Tog no. 1 til Flaksvand – klar for avgang
Flatenstevnet i tekst og bilder
Det skortet ikke på konkurranseinstinkt og idrettsglede, når friidrettsutøverne i Froland idrettslag møtte deltagere fra andre omliggende idrettslag i 1951. Flaten og Dølemo i Åmli var to av stedene det ble arrangert konkurranser, og stevnene ble dokumentert med tekst og bilder i protokollen til friidrettsgruppa i Froland. Mangel på idrettsanlegg ser ikke ut til å ha lagt noe hinder for gode prestasjoner, og junioren Torkel … Fortsett å lese Flatenstevnet i tekst og bilder
Utstillingsmonter for Flødevigens Utklækningsanstalt
Flødevigen forskningsstasjon ved Arendal er Norges eldste havforskningsstasjon, og har siden 1882 kartlagt og dokumentert livet i havet. Konservering og fremvisning av egg, larver og annet biologisk materiale har vært en viktig del av arbeidet, og ulike montre har naturlig nok vært sentrale redskaper. Få av montrene har nok imidlertid vært så forseggjort som monteren tegnet av Egon Schmüser i 1897. (Arkivref: KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren/Teknisk … Fortsett å lese Utstillingsmonter for Flødevigens Utklækningsanstalt
Ja til jernverk i Gjerstad!
På begynnelsen av 1700-tallet ønsket Christian Albret Ginheimer å anlegge et jernverk på gården Egeland i Gjerstad. Nye jernverk måtte imidlertid godkjennes av Bergamtet på Kongsberg og av Kongen i København. Han søkte derfor støtte fra de lokale bøndene. I en erklæring datert oktober 1705 skriver de: «…thi hvae vi dette skriftlig villet tilstaae at vi gjerne ønsker og seer dette nye Jern Verk kommer … Fortsett å lese Ja til jernverk i Gjerstad!
Framhaldsskolen i Landvik
Skolelovgivningen i Norge gir dagens barn og ungdom rett og plikt til blant annet ti års grunnskole, der de tre siste årene av grunnskolen kalles for ungdomsskolen. Før ungdomsskolen ble en del av grunnopplæringen hadde ungdom som var ferdig med den såkalte folkeskolen flere valgmuligheter. De kunne finne seg et arbeid eller en lærlingpost, de kunne ta en realskole som kvalifiserte til gymnaset eller de … Fortsett å lese Framhaldsskolen i Landvik