Fürsts personlige navigasjonsbok
Helt siden de første menneskene begynte å bevege seg over større havområder, har kunnskap om veien over havet vært viktig. I dag er det i stor grad de maritime skolene som videreformidler læring i navigasjon til kommende generasjoner, men på 1700-tallet måtte en ofte finne sin egen personlige læremester og nedskrive kunnskapen i sin egen bok. 15. november 1799 var det akkurat det Johan Etters … Fortsett å lese Fürsts personlige navigasjonsbok
Ibsens mystiske konto
I 1852 ble det i Grimstad Sparebank opprettet en innskuddskonto. Navnet på kontoinnehaveren var ingen ringere en Student Henrik Ibsen. Innskuddet var på 2 spesidaler, som tilsvarer en 600 kroner i dagens verdi. Ibsen reiste som kjent fra Grimstad i 1850, så hvorfor opprettet Ibsen en konto i Grimstad Sparebank to år etter han var reist fra byen? Vi finner dessverre ikke mye informasjon om … Fortsett å lese Ibsens mystiske konto
Byjubileet i Grimstad
6. juni 2016 fylte Grimstad by 200 år. Jubilanten ble feiret med flotte arrangement i strålende sommervær. For hundre år siden fylte byen 100 år, og også den gang var Grimstad kledd til fest. En av dem som forevigede bursdagsfeiringen i 1916 var Gunhild Larsen, en av Grimstads kvinnelige fotopionerer. (Arkivref: PA-2417, Fløistadsamlingen). Gunhild Larsen ble født 7. oktober 1873. Hun var datter av skipsfører og … Fortsett å lese Byjubileet i Grimstad
Godbiter fra skoleungdom
Flere av oss har nok som skoleelever sørget for en god latter i lærerens sene kveldstimer med prøveretting. På Møglestu videregående skole i Lillesand, visste lærerne å ta vare på små gullkorn. Der samlet de nemlig fra 1980 til 1992 elevsitater i en egen bok, «Godbiten». Det kunne være noe som var sagt i en time, skrevet på en prøve eller i en melding. De … Fortsett å lese Godbiter fra skoleungdom
Nettballbygda Åmli
Sommeren 1946 skulle det arrangeres NM i volleyball for første gang. Innbydelsen gikk også til Åmli og Idrettslaget Dristug. Selv om interessen for nettball var stor, fantes det en del utfordringer. Rasjoneringen under krigen hadde gjort det vanskelig å skaffe nødvendig utstyr som ball og nett, og treningene foregikk som oftest på landeveien der spillet måtte stoppes når det kom bil. Ikke så rart at … Fortsett å lese Nettballbygda Åmli
Støtt opp om idrettslaget
Idrettslagene har en viktig rolle i bygde-Norge. Det har vært et samlingssted for både voksne og ikke minst barn og unge. Slik har det også vært i Høvåg, hvor bygdas eget idrettslag Høvdingen ble etablert like etter krigen. I medlemsboka ”Runeposten” ble det i 1958 mannet opp til økt deltakelse i idrettslagets tilbud til bygdefolket. ”Nå nærmer vi oss våren, og da begynner en ny … Fortsett å lese Støtt opp om idrettslaget
Drap på pergament
De fleste skriftlige vitnesbyrd vi kjenner fra middelalderen er dokumenter som beviser eierskap til gård og grunn, men i noen tilfeller inneholder brevene helt andre beretninger og i dette brevet avsløres et drap. Et drap som førte til at gården Espeland i Froland skiftet eier i 1425. Det er Eilif Brynjulfssøn på Asdal som forteller om disse hendelsene, etter at han på vegne av sysselmannen hadde … Fortsett å lese Drap på pergament
Russebrølet!
«Synsk kvinne «ser» oljekilder under Auslandsvannet – Risør bystyre i kontakt med den «synske» før det gikk med på sammenslåinga». Året er 1963 og kommunene Risør og Søndeled har vedtatt å slå seg sammen. Oljefunn under Auslandsvannet i Søndeled ville garantert vært en sensasjon, men sitatet er ikke fra dagspressen. Det er fra avisen Russebrølet som er en av flere russeaviser utgitt av russen i … Fortsett å lese Russebrølet!
Den store Playboy-affæren
En vindfull høstdag i 1971 ble det oppdaget et mistenkelig fartøy utenfor Spornes på Tromøya. Båten som het ”Playboy” hadde få synbare kjennetegn og hadde ligget til ankers i tre døgn. Både politi og tollvesen ble varslet, og en stund senere ble båten brakt inn til kai i Arendal. Om bord fant politi og tollere tre menn, 3102 liter 96 % sprit og 1277 flasker … Fortsett å lese Den store Playboy-affæren
Det sørlandske tankeventyr
På midten av 1920-tallet lå skipsfarten på Sørlandet nede med brukket rygg. Seilskutetida var definitivt over og den økonomiske krisen i kjølvannet av 1. verdenskrig gjorde det vanskelig å drive lønnsom fraktfart til havs. Men nettopp i denne vanskelige perioden bød det seg en ny sjanse. Det økende behovet for olje førte til et økt transportbehov og oljeselskapene konkurrerte om å binde til seg skip … Fortsett å lese Det sørlandske tankeventyr