

Idrett og klassekamp
I dag er Norges idrettsforbund landets største frivillige organisasjon og visjonen er ”Idrettsglede for alle”, men slik har det ikke alltid vært. I 1920- og 1930-årene var Norge preget av klassekamp, og dette fikk også innvirkning på idretten. Arbeiderens Idrettsforbund ble stiftet i 1924 som en motvekt til det allerede eksisterende Norges Landsforbund for Idræt. Landet ble delt i to konkurrerende idrettskretser, og mange steder oppstod … Fortsett å lese Idrett og klassekamp

Arendals landemerke – rive eller bevare?
10. november 1954 ble Arendal Kokk- og Stuertskole innviet på Fløyheia i Arendal. Skolen ble bygget i tre byggetrinn. Det første ble ferdigstilt i 1954 og det siste i 1960. Skolens fremtredende form på toppen av Fløyheia gjorde den etter hvert til et kjent landemerke for Arendal by. Skolen ble tegnet av det arendalsbaserte arkitektfirmaet Ugland & Thorne, og her ser en av deres skisser … Fortsett å lese Arendals landemerke – rive eller bevare?

Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt
På midten av 1700-tallet fantes det flere jernverk i dagens Aust-Agder. Jernverkene var helt avhengig av å få levert trekull, og bønder omkring jernverket ble pålagt leveringsplikt mot betaling. Betalingen kunne komme i form av kontanter eller varer fra jernverkets butikk. Etableringen av et jernverk skapte på mange måter et avgrenset marked, og området ble kalt for en cirkumferens. I 1763 ble Frolands Verk etablert. … Fortsett å lese Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

Til evig eie
I ei vik i Byglandsfjorden ligger gården Frøyrak. Fra 1400-tallet og fremover finnes dokumenter som gir innblikk i hvem som har eid gården opp gjennom historien. Dette dokumentet er datert 8. september 1434, og her kan en lese følgende: ”Tore Eivindsson sender Guds og sine hilsener til alle de som ser eller hører dette brevet, idet jeg gjør det kjent at jeg har solgt jorda … Fortsett å lese Til evig eie

Da krigen stod for døren
Ved middagstid den 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet Rio de Janeiro torpedert av en polsk ubåt i britisk tjeneste utenfor Lillesand. Skipet var en del av den første puljen av invasjonsskip på vei til Norge. Ombord i Rio de Janeiro var det om lag 380 mann, hvorav 330 var soldater. I tillegg var skipet lastet med luftvernkanoner, kjøretøy, hester, proviant, drivstoff og ammunisjon. Lokale fiskeskøyter og det norske … Fortsett å lese Da krigen stod for døren

Kystruteskipet D/S Norges fatale forlis ved Haugesund i 1928
Klokken var passert 23 mandag 20. februar 1928 da kystruteskipet D/S «Norge» bakket ut fra havna i Haugesund. Skipet skulle nordover mot Bergen. Sjef om bord var 45 år gamle kaptein Knutsen fra Hisøy utenfor Arendal. Han var vel ansett og godt kjent langs kysten. Knutsen var en erfaren sjømann med over 25 års tjeneste for rederiet Arendals Dampskibsselskab. D/S «Norge» var et av flere … Fortsett å lese Kystruteskipet D/S Norges fatale forlis ved Haugesund i 1928

Blomsterengas avtrykk
Mange botaniske museer har store herbarier i sine samlinger. Ulike planter som er blitt presset, tørket og merket, og som gir et utsnitt av floraen i et område på et gitt tidspunkt. I arkivene på KUBEN kan en imidlertid også finne denne typen avtrykk. Dette er utdrag fra et herbarium fra 1906 som har tilhørt Anders Torjussen. (Arkivref: PA-1123, Torjussen, Anders. Austre Moland, Y02 L0001). … Fortsett å lese Blomsterengas avtrykk

Gutta på skauen
Skogen på Agder har i flere århundrer vært en viktig kilde til verdiskaping og velferd. Den har skapt både inntekter og arbeidsplasser, i innlandet og ved kysten. Kompetanse er en viktig forutsetning for bærekraftig ressursutnytting, og på dette bildet ser en deltagere på kurs i skogbruk i Vegårshei i 1978. (Arkivref: DA-1081, Nidarå Tømmersalslag, U01 L0007). Nidarå Tømmersalslag ble stiftet i 1930 under navnet Nidarå … Fortsett å lese Gutta på skauen

Ingen kjære mor
Fredag den 2/3 rømte Johan Gundersen fra skolen, hvor han skulde sitte igjen fordi han ikke hadde lest sin lekse. De paafølgende dage indfandt han sig ikke paa skolen uagted moren hver dag hadde sendt ham. – I dag blev han hentet av vaktmesteren og i overvær av hr. Hegland tildelt 5 – fem slag ris. I skolelovgivningen på slutten av 1800-tallet ble det gitt … Fortsett å lese Ingen kjære mor

En skattekiste for slektsforskere
Kirkebøker og folketellinger er en mye brukt kilde for de som ønsker å finne avtrykk etter sine forfedre og formødre, men også i de kommunale arkivene finnes mange interessante kilder. Dette er et utdrag fra likningsprotokollen til Valle kommune som gir en oversikt over inntektene og formuene til innbyggerne i Hylestad for året 1911. (Arkivref: KA0940-310, Valle kommune, Likningsnemnda, F01 L0002) I 1882 kom Skatteloven … Fortsett å lese En skattekiste for slektsforskere