Frem til begynnelsen av 1960-tallet var båt eneste mulighet for å komme seg tørrskodd fra Tromøya til fastlandet. Det var derfor en stor begivenhet da Tromøybrua ble åpnet av samferdselsminister Trygve Bratteli, 21. oktober 1961. Ved åpningen var den en av Norges lengste hengebroer med en lengde på 400 meter og en seilingshøyde på 37 meter. Tromøybrua var etterlengtet og byggekomiteen brukte over 20 år … Fortsett å lese Da Tromøya ble landfast
Ved enden av Lille Kallingsvatn i Åmli ligger en enkel og gammel hytte. Lite minner om overdådig luksus, men på slutten av 1800-tallet var dette en jakthytte for rike borgere fra Arendal. På 1870-tallet blomstret skipsfarten i Arendal og kystbyen var en av Norges rikeste, men i Åmli fristet naturopplevelser med jakt og fiske. I slutten av september 1878 dro en kameratgjeng mot Håkedal i … Fortsett å lese På jakt med konsul Eyde
Det er 30. september 1886. Nattemørket har senket seg, og utenfor Strømsbu gård ved Arendal spennes hestene foran en vogn. Axel Nicolai Herlofson med kone og datter skynder seg om bord og setter kursen mot Kristiansand. På kaia venter et passasjerskip. Kanskje kan de komme seg unna til utlandet, kanskje til Amerika. Noen dager tidligere har livene deres falt i grus. Banksjef Herlofson har måttet … Fortsett å lese Axel Nicolai Herlofson – en banksjef på flukt
Det skortet ikke på konkurranseinstinkt og idrettsglede, når friidrettsutøverne i Froland idrettslag møtte deltagere fra andre omliggende idrettslag i 1951. Flaten og Dølemo i Åmli var to av stedene det ble arrangert konkurranser, og stevnene ble dokumentert med tekst og bilder i protokollen til friidrettsgruppa i Froland. Mangel på idrettsanlegg ser ikke ut til å ha lagt noe hinder for gode prestasjoner, og junioren Torkel … Fortsett å lese Flatenstevnet i tekst og bilder
Skolelovgivningen i Norge gir dagens barn og ungdom rett og plikt til blant annet ti års grunnskole, der de tre siste årene av grunnskolen kalles for ungdomsskolen. Før ungdomsskolen ble en del av grunnopplæringen hadde ungdom som var ferdig med den såkalte folkeskolen flere valgmuligheter. De kunne finne seg et arbeid eller en lærlingpost, de kunne ta en realskole som kvalifiserte til gymnaset eller de … Fortsett å lese Framhaldsskolen i Landvik
”… aldri har vi fullt ut forstått dette med kombinasjonen ferie og teltbyer. Folk reiser ut fra tettbebyggelsen, lengter ut til fri natur og ensom meditasjon i kontakt med allnaturen. Hva skjer? Med teltutstyr som helst skal slå teltnaboen i svime, med kjøleskap og innlagt lys, med TV og ringeklokke som sier ding-dong når man kommer i nærheten av teltfliken, inntar de campingplassene.” Slik beskrev … Fortsett å lese Campingliv på Moysand
6. juni 2016 fylte Grimstad by 200 år. Jubilanten ble feiret med flotte arrangement i strålende sommervær. For hundre år siden fylte byen 100 år, og også den gang var Grimstad kledd til fest. En av dem som forevigede bursdagsfeiringen i 1916 var Gunhild Larsen, en av Grimstads kvinnelige fotopionerer. (Arkivref: PA-2417, Fløistadsamlingen). Gunhild Larsen ble født 7. oktober 1873. Hun var datter av skipsfører og … Fortsett å lese Byjubileet i Grimstad
En vindfull høstdag i 1971 ble det oppdaget et mistenkelig fartøy utenfor Spornes på Tromøya. Båten som het ”Playboy” hadde få synbare kjennetegn og hadde ligget til ankers i tre døgn. Både politi og tollvesen ble varslet, og en stund senere ble båten brakt inn til kai i Arendal. Om bord fant politi og tollere tre menn, 3102 liter 96 % sprit og 1277 flasker … Fortsett å lese Den store Playboy-affæren
Den 11.11.1918 klokken 11:00 endte den første verdenskrig. Krigen hadde da vart i fire år og hadde kostet millioner av mennesker livet. Norge forble nøytrale under hele krigen, men landet var allikevel forberedt på at vi kunne bli trukket inn ved blant annet invasjon av Norges territorium. Et av tiltakene for å beskytte Norges grenser og å sikre landets suverenitet, var opprettelsen av nøytralitetsvern. Vaktholdet … Fortsett å lese Erindringer fra soldatlivet
Oppfinnelsen av glødelampen skapte en elektrisk revolusjon. Denne revolusjonen nådde Norge ved forrige århundreskifte, gjennom utbygging av elektrisitetsproduksjon og videre etablering av strømdistribusjon til boliger, anlegg og offentlige bygg. Glødelampen ble en etterspurt forbruksvare og i 1916 ble den første norske lyspærefabrikken i etablert i Drammen. Men behovet for lys i norske hjem økte i mellomkrigstiden og i 1932 ble det etablert to nye fabrikker. … Fortsett å lese Lys til de norske hjem
