Tvedestrand og kampen om jernbanen

På slutten av 1800-tallet ble det lagt store planer for jernbaneutbyggingen på Sørlandet. En stambane med flere sidelinjer skulle binde landsdelen sammen. Jernbanen kunne få store positive konsekvenser for by og land. Men ikke alle planer ble like godt mottatt. I Tvedestrand var frykten stor for at jernbanen ville føre til at kystbyen mistet store deler av sitt oppland til nabobyene Arendal og Risør.

Det var på et møte i Kragerø 7. september 1874 at spørsmålet om en jernbane på Sørlandet for alvor ble reist. Arbeidet med å utrede banen var tidkrevende. En jernbane var et svært kostbart prosjekt. I tillegg var det mange meninger om trasevalg.

Fra kystbane til innlandsbane

Jernbanen, som i starten ble omtalt som Vestlandsbanen, var først tenkt som en kystbane. Kysten var imidlertid allerede bundet sammen av rutebåter. I tillegg var det flere som mente det var viktigere å knytte innland og kyst nærmere sammen.

En av planene som ble diskutert i 1880- og 1890-årene var den såkalte Bjorvandslinjen. I følge den ville jernbanen gå fra Kristiansand til Porsgrunn via Bjorvatn i Åmli. Banen ville videre ha flere sidespor.

Oversikt over Vestlandsbanen (Bjorvandslinjen)

Et av sidesporene som ble vurdert gikk fra Ormshammer i Vegårshei til Tvedestrand, og videre til Arendal. I Tvedestrand var en naturlignok positive til en slik løsning. Litt lenger øst, i Risør, var stemningen en helt annen.

Kamp om jernbanen

En jernbane som ikke involverte Risør falt ikke i god jord i den gamle kjøpstaden. I Risør fryktet en at byen ville miste omlandet sitt til Tvedestrand og Arendal. Men byen ville ikke gi seg uten kamp.

Som i flere andre kystbyer ble det i Risør laget planer for en egen jernbane. På slutten av 1890-tallet forelå det planer for en jernbane mellom Risør og Åmli.

Da var det allerede åpnet en jernbane mellom Lillesand og Flaksvand. I tillegg var det vedtatt bygging av en jernbane mellom Arendal og Åmli og en jernbane mellom Grimstad og Rise. Vestlandsbanen lot imidlertid vente på seg, og rundt 1900 var det fortsatt uvisst hvor traseen ville gå. Derfor hadde også Tvedestrand begynt å planlegge sin egen bane.

Oversiktsprofil tertiærbane Tvedestrand til Flaten og Ulberg 1899

Fra Tvedestrand til Flaten

I 1896, samme år som Lillesand-Flaksvandbanen åpnet, forelå det planer for en jernbanelinje mellom Tvedestrand og Flaten i Froland. Gjennom Flaten ville også banen fra Arendal til Åmli gå. Dermed ville Tvedestrandsbanen og Arendalsbanen bli koblet sammen.

Noen år senere var også en bane til Ubergsmoen blitt en del av prosjektet. Totalt var jernbanen beregnet å koste 1 280 000 kroner.

Utsnitt fra Tvedestrandsposten 16.05.1900
Utsnitt fra Tvedestrandsposten 16.05.1900

I 1899 søkte Tvedestrand om penger til sitt jernbaneprosjekt. Amtstinget var imidlertid avventende, men året etter ble det bevilget 70 000 kroner. Bevilgningen forutsatte imidlertid at staten bevilget penger til Vestlandsbanen. Det skjedde ikke med det første.

Et av flere jernbaneprosjekt

Vestlandsbanen var kun en av flere jernbaner i Norge som var under planlegging. På Sørlandet var det store forhåpninger om at en jernbane til landsdelen ville bli prioritert. Det skulle imidlertid gå mange år før Stortinget bevilget penger til det første delstrekket.

I mellomtiden fortsatte vurderingen av ulike trasevalg. I tillegg ble det arbeidet med finansiering. En god del av jernbanebyggingen måtte nemlig finansieres lokalt.

Nedenes amt ønsket at kommunene skulle bevilge penger til både stambanen og sidelinjene. I 1907 ble Tvedestrand bedt om å bidra med 250 000 kroner. Dette var mye penger for en liten kommune. I tillegg var de foreliggende jernbaneplanene ikke nødvendigvis noen fordel for Tvedestrand.

Frykt for å miste sitt oppland

I 1907 var Arendalsbanen nesten ferdig, mens Tvedestrandsbanen og Risørbanen var under planlegging. I Tvedestrand var en imidlertid begynt å bli redd for at de planlagte linjevalgene kunne få negative konsekvenser for byen.

Arbeidsstokk på Arendal - Åmlibanen ved Flaten
Arbeidsstokk på Arendal – Åmlibanen ved Flaten

Arendalsbanen og Risørbanen kunne i verste fall føre til at Tvedestrand ble en isolert kystby uten oppland. At den planlagte Tvedestrandsbanen var tenkt påkoblet med Arendalsbanen ved Flaten, gjorde ikke saken særlig bedre.

Riktignok kunne Tvedestrand med en slik løsning få en forbindelse med Åmli, men en antok at trafikken i stor grad ville gå ned til Arendal. I Tvedestrand ble det derfor viktig å finne en trase som gikk direkte til en fremtidig stambane.

I sin innstilling i jernbanesaken 9. oktober 1907 gjorde formannskapet i Tvedestrand dette klart. «Hvad der da maa tages hensyn til er, at lokalbanen blir lagt saaledes, at den ikke kommer i berøring med de øvrige byers sidelinjer uden gjennem vestlandsbanen, og at den kommer gjennem de distrikter, som Tvedestrand efter deres beliggenhed kan paaregne at beholde, naar vestlandsbanen med sidelinier kommer istand.»

Innstilling fra Tvedestrand formannskap vedrørende bevilgning i jernbanesaken 09.10.1907 s. 1

Krav om nytt linjevalg

Som løsning foreslo Tvedestrand en linje til Høl i Vegårshei. På den måten skulle Tvedestrand sikre et oppland uten konkurranse fra de andre sidelinjene. Tvedestrand krevde at linjen til Høl måtte ferdigstilles samtidig med at Vestlandsbanen nådde dette knutepunktet. I tillegg måtte den ikke ferdigstilles senere enn den planlagte Risørbanen.

Dersom dette ble realisert, ville Tvedestrand bevilge 200 000 kroner til jernbanebyggingen i distriktet. Dette var 50 000 kroner mindre enn hva amtet hadde etterspurt. Tvedestrand ønsket nemlig ikke å bidra til å finansiere Arendalsbanens videre vei mot Åmli. Pengene skulle kun brukes til Vestlandsbanen og Tvedestrandsbanen.

Bevilgningen hadde også en tidsramme. Sidelinjen mellom Tvedestrand og Høl måtte være påbegynt innen 1915. Dersom dette ikke hadde skjedd, måtte saken opp påny.

I 1915 hadde en endelig kommet i gang med en stambane til Sørlandet. Banen hadde da endret navn til Sørlandsbanen. Noen bane mellom Tvedestrand og Høl var imidlertid ikke påbegynt. Den kom heller aldri til å bli realisert. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid avtrykk etter planene.

Tvedestrandsbanen på KUBEN

I det eldre arkivet etter Tvedestrand kommune kalt KA0902-PK, Tvedestrand kommune finner en flere dokumenter knyttet til jernbanesaken. I tillegg oppbevarer KUBEN et arkiv etter Tvedestrand jernbanekomite kalt PA-3072, Tvedestrands jernbanekomite. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-3072, Tvedestrands jernbanekomite
Vevstad, Jens. Aust-Agder fylke gjennom 100 år 1837-1937
Nedenæs Amtstidende 31.10.1896
Tvedestrandsposten 11.4.1900
Varden 22.12.1883

Kommentarfelt