Arendals offentlige sjømannsskole

På begynnelsen av 1900-tallet ble det stilt strengere krav til opplæring av sjøoffiserer. Endringene av lovverket førte til oppstart av flere offentlige sjømannsskoler. En av dem var Arendals offentlige sjømannsskole. 1. januar 1907 trådte «Lov om adgang til at føre fartøi og blive styrmand samt om navigationseksamener» i kraft. Loven innebar strengere krav til opplæring av sjøoffiserer og ikke minst til skolene som skulle gi … Fortsett å lese Arendals offentlige sjømannsskole

Lærernes motstandskamp under krigen

«Det er med en følelse av dyp ærbødighet for den norske lærerstands innsats i kampen for et fritt Norge og de store lidelser så altfor mange av dem har måttet gjennomgå i denne tiden, at jeg i dag gjennom Kringkastingen taler til mine yrkes-brødre hjemme i Norge.» Slik begynner undervisningsminister Nils Hjelmtveit sin tale til de norske lærerne 8. mai 1942. Norge var okkupert og … Fortsett å lese Lærernes motstandskamp under krigen

Sensur i strømpestrikking

I 1942 flyttet student Harald Opsjøn fra Oslo til Risør. Han hadde deltatt i «illegalt arbeid» og flyttet for å slippe unna tyskernes søkelys. Han tilbragte mye tid på Graskjær i Søndeled, hvor lokale ungdommer ivrig diskuterte sine manglende muligheter til utdannelse etter folkeskolen. Det var behov for et lokalt skoletilbud, og Opsjøn tok utfordringen. Det ble startet opp realskolekurs og etter hvert også gymnaskurs. … Fortsett å lese Sensur i strømpestrikking

Konfirmasjon under krigen

Søndag 12. oktober 1941 skulle 14 år gamle Hilda Opstad konfirmeres i Søndeled. I nye klær var hun klar for den store festdagen. Planleggingen hadde pågått i flere måneder. 1. september fikk hun nye konfirmasjonsklær, 27. september fikk hun ny hatt og to dager før den store dagen fikk hun også nye strømper. «… da konfirmasjonen kom, fikk hun 10 kroner i presang, kake til … Fortsett å lese Konfirmasjon under krigen

Skoletur til hovedstaden i mai 1968

Mens studentene og arbeidere i Frankrike inntok gatene i Paris i mai 1968, i det som har blitt kjent som Maiopprøret, dro en litt roligere gjeng til den norske hovedstaden. I slutten av mai 1968 reiste elever og lærere fra Risør yrkeskole på en tre dagers ekskursjonstur til Oslo for se nærmere på hva den norske hovedstaden hadde å tilby. Det ble tid til både … Fortsett å lese Skoletur til hovedstaden i mai 1968

Kriserammede Arendal – mulighetenes by

På slutten av 1880-årene lå Norges sjøfartshovedstad, Arendal, nede for telling etter det store bankkrakket som hadde rammet byen i 1886. Men krakket og alle konkursene hadde også skapt gode muligheter for å sikre seg rimelig eiendom og billige skuter. I alle fall for dem som hadde tilgang til kapital. En av de som utnyttet denne muligheten var skipsreder Christoffer Hannevig senior fra Kristiania. Våren … Fortsett å lese Kriserammede Arendal – mulighetenes by

Læreren skal være nybarbert og litt sånn kompis

Relasjonen mellom lærere og elever er en viktig brikke i oppvekstens puslespill, og det kan derfor være lurt, både for lærere og elever, å tenke gjennom hva som forventes av begge parter. Hva kan egentlig elevene kreve av sine lærere? Og hva kan en lærer kreve av sine elever? Nettopp dette diskuterte elevene i 2. klasse ved Hovden skigymnas en gang i skoleåret 2004/05. Det … Fortsett å lese Læreren skal være nybarbert og litt sånn kompis

Portrett av en ung Sam Eyde

«Min skoletid Arendal er et stort sett mørkt kapitel. Jeg var en fullblods Arendalsgutt for hvem min fars skuter stod høit hevet over lekselesning og boklig lærdom», skriver Sam Eyde i sin selvbiografi. Sam Eyde ble født i en periode da Arendal var inne i sin storhetstid som sjøfartsby. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder og familien var blant byens rikeste. Alt lå til rette for … Fortsett å lese Portrett av en ung Sam Eyde

En skole for de mest forsømte børn

I 1869 ble det etablert en skole for «de mest forsømte børn» i Barbu ved Arendal. Formålet var å lære fattige barn det mest nødvendige. Så som å kunne «lappe sine klæder og deslige», men også å gi dem innsikt i kristen bekjennelse. Skolen trengte inntekter for å kunne drive. I tillegg trengte mange av elevene klær, for i det hele tatt å kunne komme … Fortsett å lese En skole for de mest forsømte børn

Framhaldsskolen i Landvik

Skolelovgivningen i Norge gir dagens barn og ungdom rett og plikt til blant annet ti års grunnskole, der de tre siste årene av grunnskolen kalles for ungdomsskolen. Før ungdomsskolen ble en del av grunnopplæringen hadde ungdom som var ferdig med den såkalte folkeskolen flere valgmuligheter. De kunne finne seg et arbeid eller en lærlingpost, de kunne ta en realskole som kvalifiserte til gymnaset eller de … Fortsett å lese Framhaldsskolen i Landvik