23. mars 1866 sendte trelastfirmaet Sml. Otto & Co. ut følgende innbydelse: «Herved inbydes til aktietegning for anskaffelse af et dampskib paa Kilefjorden». Bakgrunnen var behovet for å lette distriktets behov for varetransport samt å legge til rette for økt besøk til Setesdalen. Siden 1840 var en begynt å legge vei fra Kristiansand og oppover i Setesdalen og tilreisende hadde begynt å oppdage dalens skjønnhet … Fortsett å lese Dampskipene i Setesdalen
Søndag 12. oktober 1941 skulle 14 år gamle Hilda Opstad konfirmeres i Søndeled. I nye klær var hun klar for den store festdagen. Planleggingen hadde pågått i flere måneder. 1. september fikk hun nye konfirmasjonsklær, 27. september fikk hun ny hatt og to dager før den store dagen fikk hun også nye strømper. «… da konfirmasjonen kom, fikk hun 10 kroner i presang, kake til … Fortsett å lese Konfirmasjon under krigen
I 1903 ble det kjøpt inn en sykkel til Nyland i Øyestad. Vi vet ikke sikkert hvem som kjøpte sykkelen, men trolig var det Hans P. Woller, bestyrer i Øyestad Spareforening. Sykkelen ble mye brukt de kommende årene, og hver tur ble registrert i en egen sykkeldagbok. En registrerte hvor turen gikk, hvilken dag turen gikk på, og ikke minst hvor lang sykkelturen var. I … Fortsett å lese Wollers sykkeldagbok
I april 1920 dro seks jenter på hyttetur til Storemyr utenfor Arendal. Turen fra hovedveien ble strevsom, men da de ankom hytta på skjærtorsdag «blev alle glædelig overasket over stedet og ikke mindst over den hygge og orden». Det var derfor kanskje ikke så rart at hytta ble kalt for «Hygga». Bare hyggelig ble det imidlertid ikke. I hytteboka kan vi lese at jentene fikk … Fortsett å lese Påske på hytta Hygga i 1920
«Dydelskende hierte iomfru. Min aller kierreste veninde». Slik begynner flere av brevene sendt til Johanne Nielsdatter i Rægevig ved Tromøya på 1770-tallet. Johanne må tydeligvis har vært ettertraktet, for det er flere beilere som sender henne brev og beskriver sine følelser. Brevene har også et annet fellestrekk. De er alle skrevet i kode, så innholdet må avkodes for å kunne leses. Kjærligheten skal åpenbart holdes … Fortsett å lese Hemmelig kjærlighet på 1770-tallet
I begynnelsen av 1890-årene startet kameraprodusenten Eastman Kodak Company en reklamekampanje for sine kompakte og brukervennlige kameraer. Slagordet var: «You press the button, we do the rest», og målgruppen var unge kvinner. På slutten av 1800-tallet var kvinnerollen i endring. Kvinner stilte krav om likestilling og stemmerett. De ville være selvstendige, aktive og deltagende, og de ville reise. Eastman Kodak Company så et marked i … Fortsett å lese Kodak Girls fra Arendal
Januar er måneden for forsetter og løfter om et sunnere og bedre liv. Statistisk sett er dette måneden hvor salget for diverse midler for røykeslutt er på sitt høyeste. I 1941 forsøkte dikteren Knut Hamsun selv å slutte denne høyst usunne vanen. Måneden var riktignok ikke januar, men det manglet tydeligvis ikke på motivasjon. De store helseskadene knyttet til røyking var ikke like kjent på … Fortsett å lese Det er ingen sak at slutte!
På begynnelsen av 1950-tallet utgav Fevikruta sin første kalender. Året var 1952 og kalenderen var rikt illustrert med sesongrelaterte bilder av Fevikrutas busser. Under hvert bilde var det korte bildetekster som ikke bare beskrev motivet, men som trolig også skulle reklamere for busstilbudet. For januarbildet kan en eksempelvis lese: «En kald vintermorgen på Øvre Fevik. Det er godt å komme inn og sitte makelig i … Fortsett å lese Fevikruta´s kalender 1952
«Vi mennesker fik fra Edens have to deilige ting i vuggegave mindet og haabet er deres navne, hvor kunde vi dem undvære og savne?» Slik starter fru Wilhelmine Kallevig sin tale for nyttårsaften i 1894. Nyttårstalen er skrevet på rim og viser til nyttårsaften som en fest for både minner og håp, og handler om hvordan vi dras mellom disse på denne kvelden. Avskjed med … Fortsett å lese Verificert tale en nytaarsaften i hjemmet
«… saa var jeg næste Morgen parat, og havde paa holkede og farligt Føre en halsbrækkende men eventyrlig Reise gjennem Laurdal … til Nes …” Slik starter Andreas Faye sin beretning om sitt julebesøk hos familien Aall på Nes i 1820. Andreas Faye (1802-1869) var sønn av skipsfører Christopher Faye (1772–1825) og Maren Mathea Borgen (1780–1817). Faye vokste opp i Drammen og fikk privatundervisning av … Fortsett å lese Julebesøk på Nes i 1820
