Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen i Arendal 26. juli 1838. Fire måneder tidligere, den 20. mars 1838, hadde seilskuta dratt ut fra Arendal med kurs for Le Havre i Frankrike. I sterk vind og snøfokk hadde koffen beveget seg sør-vestover. Vinden hadde økt til storm styrke, og på morgenkvisten ble det observert at «Fortuna» hadde begynt å ta inn vann. Nå startet en desperat kamp for å holde skuta flytende. Da skipet var i ferd med å velte, gav kaptein Hetting ordre om å kappe stormasten. Skipet rettet seg opp, men uten ordentlig seilføring ble «Fortuna» drivende hjelpeløst omkring i de store bølgene. På dekk slo sjøen inn over mannskapet. De klamret seg fast, men ble til slutt nødt til å søke ly i ruffen. I flere dager ble sjøfolkene stående med vann opp til knærne. De var sultne og forfrosne, og situasjonen ble etterhvert prekær. «Paa 3die Dag begyndte flere af Mandskabet at klage over hæftige Smærter i Fødderne, foraarsaget ved at disse stedse vare i det kolde Vand, og Smærterne bleve Søndag Morgen saa voldsomme at uafladelige Klageskriig hørtes i Ruffen». Redningen var imidlertid nær. Klokken 08:00 ble et seilskip observert og to timer senere ble mannskapet på «Fortuna» brakt om bord i den tyske briggen «Der Junge Martin». Mannskapet var nå reddet, men redningen skulle vise seg kun å være starten på en enda lengre reise. (Arkivref: PA-1934, Fartøysarkivet F01 L0135).

Det skipbrudne mannskapet ble godt tatt imot på det tyske skipet, men den tyske kaptein Mein hadde ingen planer om å seile innom nærmeste havn. Briggen var på vei mot Grønland for å drive fangst på hval og sel, og det norske mannskapet ble derfor nødt til å bli med nordover. Etter tre måneder med fangst i ishavet var det endelig slutt, og kaptein Hetting kunne konstatere «fuldt Skib med en Ladning af 4 hvaler og omtrent 4000 Sælhunde.» Deretter gikk turen sørover igjen. 22. juli var de kommet ned mot Lindesnes og der ble det tidligere mannskapet på «Fortuna» hentet av en norsk losbåt som satte kurs for Arendal. « … vi fortsatte da vor Reise til Arendal, hvor vi lykkelig og vel ankom d. 24de Juli.» To dager senere ble det holdt sjøforklaring, der kaptein Hetting kunne gi sin beretning om mannskapets strabasiøse reise fra forlis og redning til ishavsfangst og hjemreise. Hetting sin beretning skulle imidlertid nå enda lenger enn sjøretten i Arendal. I 1838 fikk han utgitt sine opplevelser i bokform under tittelen «Beskrivelse over Premier-Lieutenant G.F. Hettings Forliis i Nordsøen, hans mærkverdige Redning, samt Grønlandsreise i Foraaret 1838. Fortalt af ham selv». Boken ble trykket i N. C. Halds Bogtrykkerie i Arendal og den skulle få stor betydning for utviklingen av norsk næringsliv. Ishavsfangst med større seilskuter var en forholdsvis ukjent virksomhet i Norge i starten av 1800-tallet, men med Hetting sine beskrivelser av fangsten han hadde vært med på, var det flere som øynet muligheter i nord. En av dem var Svend Foyn fra Tønsberg. Foyn skal ha latt seg inspirere av Hetting sin beretning. I 1844 dro han ut på selfangstekspedisjon og i løpet av 1860-årene la han grunnlaget for den moderne hvalfangsten – en næring som i de neste hundre årene var blant Norges største. Den moderne hvalfangsten fikk imidlertid Hetting aldri oppleve. 29. september 1851 døde Hetting etter kort tids sykdom.

Dokumentet knyttet til sjøforklaringen i Arendal 26. juli 1838 vedrørende koffen «Fortuna» sitt forlis, er en del av samlingen kalt Fartøysarkivet og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I denne samlingen finnes en mappe knyttet til koffen «Fortuna». I tillegg til dokumentet «Extract af Passata med Kofskibet Fortuna af Arendal» inneholder mappen utklipp fra aviser og tidsskrifter vedrørende mannskapets dramatiske opplevelser under og etter forliset. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva Fartøysarkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt