Kapringen av D/S Tromøsund

Søndag 28. februar 1943 lå ruteskipet D/S Tromøsund til kai i Rekefjord i Rogaland. Dampskipet var eid av Arendals Dampskibsselskab og gikk i rutetrafikk fra Oslo til Bergen. Denne dagen skulle imidlertid ruteskipet ta en helt ny kurs. Rundt 15:30 dukket det opp flere bevæpnede sivilkledde menn. Personene tilhørte den norske motstandsgruppen Kompani Linge og de ble ledet av kaptein Odd K. Starheim fra Lista. To måneder tidligere hadde Starheim ankommet Norge fra England med en styrke på 41 mann. Målet var å kapre tyskkontrollerte skip ved Abelsnes ved Flekkefjord og føre disse over til England. Operasjonen, som ble kalt «Operasjon Carhampton», gikk imidlertid ikke helt som planlagt. Den norske styrken kom tidlig i skuddveksling med tyske soldater og måtte rømme innover i landet. Etter rundt to måneder i skjul, bestemte de seg for å gjøre et forsøk på å flykte tilbake til England. Styrken delte seg i to grupper, der Starheim tok ledelsen over den ene. Starheim hadde året før ledet den vellykkede kapringen av ruteskipet D/S Galtesund. Dette skipet ble ført trygt over til Skottland, og nå skulle de forsøke å gjenta operasjonen med D/S Tromøsund. Denne gangen hadde de imidlertid tyskerne i helene. På kaia i Rekefjord kom det til skuddveksling med tyske soldater. Den norske styrken fikk likevel kontroll over skipet og stakk raskt til sjøs. Om bord var nå 15 kaprere, 2 passasjerer og et mannskap på 26. Flere av mannskapet kom fra Arendalsområdet, og en av dem var den 48 år gamle styrmannen Christen Magnus Christensen fra Merdø. (Arkivref: PA-1716, Arendals Dampskibsselskab (ADS) Del 1. 8.5).

Christen Magnus Christensen ble født 21. juni 1894 og var sønn av skipsfører Christen Christensen (1841-1924) og Karen Marie (1852-1921). I 1914 ble Christensen uteksaminert som styrmann ved Arendal offentlige sjømannskole. Samme år startet 1. verdenskrig. Under krigen gikk Christensen ombord i D/S Ethel som 1. styrmann. Den 14. september 1916 var skipet på vei fra Barry Docks i Wales til Honfleur i Frankrike med kull. På morgenkvisten hørte mannskapet plutselig skudd og oppdaget samtidig en tysk ubåt. Den tyske ubåtkapteinen beordret mannskapet i livbåtene og kort tid etter ble D/S Ethel senket. Sammen med resten av mannskapet ble Christensen plukket opp av et fransk marinefartøy og 26. september 1916 kunne han gi sin forklaring til sjøretten som var satt på rådhuset i Arendal. Christensen fortsatte å seile og i flere år var han ombord i skip drevet av Arendals Dampskibsselskab. I 1943 møtte Christensen den tyske krigsmakten i en ny krig, men denne gangen var han og mannskapet ikke like heldig. Med sterk kuling fra nordvest og i tung sjø, satte D/S Tromøsund kurs vestover mot de britiske øyer. Dagen etter kapringen i Rekefjord fikk skipet radiokontakt med britiske fly. Senere på dagen fikk de også besøk av tyskere. 1. mars 1943 ble D/S Tromøsund bombet i senk av tyske bombefly. Rederiet i Arendal og de pårørende håpte i det lengste på overlevende, men etter hvert ble det klart at alle om bord var omkommet. 13. april drev liket av Christensen i land ved Uggerby strand på vestkysten av Danmark. Før levningene ble sendt tilbake til Norge, ble det avholdt en seremoni i Aalborg. Til stede var den omkomnes søster Anny og hennes danske ektemann Edvin Geertsen. 23. april 1943 kunne Geertsen skrive hjem til Christensens rederi i Arendal. «Jeg meddeler dette, fordi jeg ved, at det vil interessere Selskabet at erfare, at en af dets Styrmænd, der i en lang Aarrække har været ansat i Selskabet, har faaet en værdig Bisættelse.»

Mannskapslisten og korrespondansen knyttet til D/S Tromøsund sin forsvinning i 1943 er en del av arkivet etter Arendals Dampskibsselskab og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I dette arkivet finnes en arkiveske (8.5) med dokumenter knyttet til kapringen av D/S Tromøsund. I tillegg til mannskapslister finnes her korrespondanse med mannskapets familie samt personer og firmaer som etterlyste varer i etterkant av forsvinningen. En finner også såkalte «General-kart» som gir oversikt over hvilke varer som skulle lastes og losses på de ulike stedene. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt