Skipsbygging i Hasseldalen

På begynnelsen av 1840-tallet ble det anlagt et skipsverft i Hasseldalen ved innløpet til Vikkilen ved Grimstad. Verftet ble grunnlagt av Mathias Gundersen. I 1848 ble verftet overtatt av skipsreder Morten Smith Petersen. Verftet var langt fra det eneste i Vikkilen. Beddingene lå tett her. I seilskutetidens storhet lå det ett tyvetalls verft i området mellom Hasseldalen og Rønnes, som lå på den andre siden av fjordarmen. Historiker Anne Tone Aanby har i sin bok Skipsbyggmesterens tid fra 2012 anslått at det i perioden 1750 til 1920 ble bygget over 600 skuter i Vikkilen. Flere av disse ble bygget i Hasseldalen. Morten Smith Petersen eide selv de fleste av skipene som ble bygget ved Hasseldalen skibsverft fra 1848 til 1872. Det største og flotteste, fullriggeren «Guldregn», ble sjøsatt 14. januar 1872. Dagen etter falt Morten Smith Petersen død om, kun 54 år gammel. Etter farens død overtok den eldste sønnen, Fredrik Smith Petersen verftet. Sønnen fortsatte der faren slapp og flere seilskuter forlot stabelen frem til 1889. Det var imidlertid nye tider og skipsrederne ønsket ikke lengre seilskip i tre. Dampskipene hadde for alvor gjort sitt inntog. Fra 1890 ble derfor verftet i Hasseldalen drevet som et rent reparasjons- og vedlikeholdsverft. På slutten av 1890-årene ble også Fredrik Smith Petersen overbevist om at fremtiden var damp. Han undersøkte muligheten for å etablere et dampskipsverft i Hasseldalen. Han møtte mye motstand i Grimstad, men i 1899 ble Aktieselskabet Hasseldalens Jernskibsbyggeri etablert. Flere av investorene var redere fra Arendal og Larvik, men noen lokale støttet opp om det nye verftet. Grimstad Håndverksforening kjøpte to aksjer pålydende 500 kroner. Fredrik Smith Petersen selv gikk inn med 15.000 kroner og ble styreformann i det nye selskapet. (Arkivref: DA-1297, Grimstad håndverk- og industriforening Y01 L0001 0007).

Etableringen av Hasseldalens Jernskibsbyggeri ble gjort på et gunstig tidspunkt. Fraktmarkedet var på bedringens vei etter dårlige tider på begynnelsen av 1890-årene. I tillegg var interessen for dampskip økende i Norge. I løpet av kort tid hadde verftet fått ordre om bygging av til sammen syv ståldampskip. De fleste ordrene kom fra redere fra i Bergen. Dette var ingen tilfeldighet da Vestlandets hovedstad var landets foregangsby når det gjaldt overgang fra seil til damp. Da fagmiljøet i Grimstadområdet manglet kunnskap om bygging av jernskuter, ble det hentet inn ingeniører og konsulenter fra andre steder i landet. Verftet i Hasseldalen bygget kun skipsskrog. Derfor måtte skipene fullføres andre steder. De fleste skipene ble ferdigstilt med kjele og maskin ved Bergens mekaniske verksted. Det første skipet bygget ved Hasseldalens Jernskibsbyggeri var «Bonita» på 1154 brutto tonn som var ferdig i mai 1901. På det meste arbeidet det 320 mann på verftet, men tallet var synkende. Årsaken var at verdensmarkedet i 1902 endret seg. Rederne mistet lysten på nye skip og verftet fikk ingen nye ordre. Sommeren 1903 måtte verftet innstille driften og arbeidsstokken som da hadde krympet til 70 mann ble sagt opp. Det siste skipet som ble bygget ved verftet var «Hild» på 1144 brutto tonn, som ble bygget for skipsreder M. H. Gundersen fra Tvedestrand. I 1906 ble tomten og verftets bygninger solgt til båtbyggerfirmaet Jørgensen & Vik. Firmaet drev med produksjon av sjekter, gigger, prammer, lystbåter, samt livbåter. Jørgensen & Vik holdt til i Hasseldalen frem til 1990, da produksjonen ble flyttet til Tromøy. På 1990-tallet ble det etablert et sjøfartsmuseum i Hasseldalen og i 2015 åpnet Sjøfartsmuseet i Aust-Agder på samme sted hvor produksjonshallen til Jørgensen & Vik hadde stått. Museet er en del av Aust-Agder museum og arkiv IKS.

Arkivet etter Hasseldalens Jernskibsbyggeri befinner seg på KUBEN i Arendal. En forhandlingsprotokoll, kontrakter, korrespondanse, selskapets lover og årsberetninger inngår i arkivet etter skipsreder Bendix J. Grefstad. Han var en av eiere av verftet og selskapets siste styreleder. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Videre finnes det en kopibok for årene 1899-1900 i Samling av forretningsarkiv, samt aksjebrevet som inngår i arkivet etter Grimstad Industri og Håndverksforening. Alle arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt