Brev fra parykkmakerne Kuur, Rosin og Green til byfogd Thaulow 27. mai 1751 s. 1

Parykkmakerne i Arendal og kampen for tilværelsen

På midten av 1700-tallet var det populært å gå med parykk. I Arendal jobbet det flere parykkmakere som laget parykker til motebevisste borgere. Etterspørselen etter parykker førte imidlertid til at flere ønsket å lage parykker. Det ble det bråk av. I Frankrike, under «Solkongen» Ludvig 14. (1643-1715), ble parykker for alvor et moteplagg. Parykken var i starten et adelig maktsymbol, men etter hvert ble parykker … Fortsett å lese Parykkmakerne i Arendal og kampen for tilværelsen

Brev fra Johan Ernst Gunnerus Krog til Søren Georg Abel 27. juli 1810 utsnitt

Innvielsen av Vegårshei kirke i 1810 – et geistlig kalas uten «pattebørn»

Sommeren 1810 var det stor aktivitet på Vegårshei. Bygdas nye kirke skulle innvies. I flere uker hadde sogneprest Søren Georg Abel planlagt høytidsdagen. Det hadde ikke vært uten utfordringer. De tilreisende måtte få kost og losji. I tillegg ble det stilt krav til menigheten. En ønsket ikke at høytidsdagen skulle bli forstyrret av ammende og skrikende barn. Den nye kirken på Vegårshei ble vedtatt bygd … Fortsett å lese Innvielsen av Vegårshei kirke i 1810 – et geistlig kalas uten «pattebørn»

Tangen Reberbane Arbeiderforenings forhandlingsprotokoll utsnitt

Tangen Reberbane – industrianlegget som endte opp som stall for nazistene

Under andre verdenskrig rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten flere bygg i Arendal. Et av dem var en lang trebygning på Tangen på Hisøya. Bygningen brukte tyskerne til stall for hestene sine. Anlegget hadde imidlertid vært en av distriktets eldste og største industribedrifter. Allerede i middelalderen skal det ha blitt etablert gårdsdrift på Tangen. På 1400-tallet ble Tangen gård skilt ut fra Hiis gård, og siden den … Fortsett å lese Tangen Reberbane – industrianlegget som endte opp som stall for nazistene

Dokument om jordskjelv fra rundt 1650 s. 1 hvit

En beretning om et forferdelig jordskjelv

Om formiddagen løftet jorden seg. Den ristet og skalv, og sterke murer falt sammen. Fat og kar ramlet ned fra veggene. Kvinner og barn skrek i forferdelse. Slik beskrives et jordskjelv i et dokument fra 1600-tallet oppbevart på KUBEN. Hvilket jordskjelv dokumentet beretter om vet vi ikke, men dokumentet ble gitt i gave til Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum av sognepresten i Bygland i … Fortsett å lese En beretning om et forferdelig jordskjelv

Da den sinnssyke kongen innsatte Johan Ernst Gunnerus Krog som sogneprest i Arendal

14. februar 1794 ble Johan Ernst Gunnerus Krog innsatt som sogneprest i Arendal. Innsettelsen ble formalisert gjennom et brev fra selveste kong Christian 7. av Danmark-Norge. For Krog markerte innsettelsen en stor overgang. I årene før hadde han nemlig vært prest for løsgjengere, prostituerte og noen av landets verste forbrytere. Krog ble født i Værdalen 28. mai 1765 og var sønn av sogneprest Peder Offesen … Fortsett å lese Da den sinnssyke kongen innsatte Johan Ernst Gunnerus Krog som sogneprest i Arendal

Jacob Justssøns almanakk

Da Lillesands «første» beboer ble drept av hollendere på piratjakt

Sommeren 1640 foregikk et dramatisk sjøslag på Sørlandet. I Homborsund ble et mindre fransk kaperskip fra Dunkerque angrepet av et større hollandsk marineskip. Hollenderne var overlegne. Franskmennene satte fyr på sitt eget skip og flyktet mot Lillesand. I Lillesand ble de jaktet på av hollandske soldater. Flere ble drept. Det ble også Jacob Justssøn Wulff – handelsmannen som ofte er regnet som Lillesands første beboer. … Fortsett å lese Da Lillesands «første» beboer ble drept av hollendere på piratjakt

Skinnbrev fra gården Marum 1341

Ulovlig hogst i kirkens skog i 1341

Den 13. januar 1341 var flere menn samlet på gården Marum i Sandar sogn i Vestfold. På gården, som i dag ligger i Sandefjord kommune, var det høy temperatur til tross for at det var midt på vinteren. Presten Eindride Tordsson hadde innkalt til møte. En av bygdas bønder hadde tatt seg til rette på kirkens eiendom. Ugjerningen måtte få konsekvenser. Gården Marum tilhørte på … Fortsett å lese Ulovlig hogst i kirkens skog i 1341

Sminkedebatt i Arendals første avis i 1769

Kjære doktor. Hvorfor er det slik at kvinner som sminker seg oppfattes som flørtere, mens menn som steller seg sees på som skikkelige? Er det galt av meg som kvinne å sminke meg for å ta meg bedre ut? Året er 1769 og det kjøres sminkedebatt i Arendals første avis. De første avisene i Norge dukket opp i løpet av 1700-tallet. Den første var «Den … Fortsett å lese Sminkedebatt i Arendals første avis i 1769

Bryllupsdikt Hilleborg og Peder

Det tragiske ekteskapet mellom krigshelten og kjøpmannens datter

Den 9 oktober 1720 var det duket for bryllupsfest i Arendal. I følge bryllupsdiktet laget av brudgommens fetter, Christian Stub, var det den «Vel ædle og Velbyrdige» Peder Colbjørnsen og «Den Ædle og Dydziirede Demoiselle» Hilleborg Sørensdatter Dund som skulle love hverandre evig troskap. Fetteren kunne ikke selv delta i bryllupet, men ønsket det «Velædle og høy fornemme Brude par» til lykke med den store … Fortsett å lese Det tragiske ekteskapet mellom krigshelten og kjøpmannens datter

Doktor Møllers interesse for pengespill

Doktor Møllers interesse for pengespill

I mars 1793 kom Alexander Christian Møller (1762-1847) til Arendal for å etablere seg som lege. Møller var imidlertid ikke kun interessert i medisin. Han engasjerte seg i både politikk og kulturliv. Doktoren hadde også en forkjærlighet for pengespill. Alexander Christian Møller ble født i Christiania 24. april 1762. Foreldrene var Christian Møller og Kirsten Gulbrandsdatter. Faren var salmakermester, men døde da Alexander var kun … Fortsett å lese Doktor Møllers interesse for pengespill