Gratulation til Det Himmelsamlede Brudepar

På 1700-tallet hadde såkalte leilighetsdikt en sentral plass i borgerskapets feiringer og markeringer. Dette var dikt som ble skrevet til private familiebegivenheter som fødselsdager, dåp, bryllup, konfirmasjoner og begravelser. Mange av disse diktene ble skrevet til melodier og var ofte svært positive i omtalen av den som skulle få diktet. De var fint satt sammen og flere hadde dekorert forsatspapir med gullmønster, et såkalt brokadepapir. … Fortsett å lese Gratulation til Det Himmelsamlede Brudepar

Fürsts personlige navigasjonsbok

Helt siden de første menneskene begynte å bevege seg over større havområder, har kunnskap om veien over havet vært viktig. I dag er det i stor grad de maritime skolene som videreformidler læring i navigasjon til kommende generasjoner, men på 1700-tallet måtte en ofte finne sin egen personlige læremester og nedskrive kunnskapen i sin egen bok. 15. november 1799 var det akkurat det Johan Etters … Fortsett å lese Fürsts personlige navigasjonsbok

Drap på pergament

De fleste skriftlige vitnesbyrd vi kjenner fra middelalderen er dokumenter som beviser eierskap til gård og grunn, men i noen tilfeller inneholder brevene helt andre beretninger og i dette brevet avsløres et drap. Et drap som førte til at gården Espeland i Froland skiftet eier i 1425. Det er Eilif Brynjulfssøn på Asdal som forteller om disse hendelsene, etter at han på vegne av sysselmannen hadde … Fortsett å lese Drap på pergament

Skienck det øl og viin maa heede

26. juli 1729 ble det sendt et brev til Anna Oluffsdatter. Anledningen var hennes navnedag, men brevet var ikke helt som alle andre brev. Det nøye utklippede papiret forestilte en knute og langs papirbåndene snodde det seg tekst i form av dikt. “Tap i for os og skienck det øl og viin maa heede, tag os og sæt til Bench saa dricher vi med glede”. … Fortsett å lese Skienck det øl og viin maa heede

Kiøbmanden fra Arendal

På midten av 1700-tallet var Arendal allerede en del av et internasjonalt marked for varehandel, og handelsrutene gikk stort sett sjøveien. Flere av skutene som kom innom Arendal var utenlandske, men varer til og fra Arendal ble også fraktet på egne skuter. Her ser en bilde av en av dem, nemlig Kiøbmanden. Originalen er en akvarell malt av Thomas Barry i 1753, og skal være … Fortsett å lese Kiøbmanden fra Arendal

Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

På midten av 1700-tallet fantes det flere jernverk i dagens Aust-Agder. Jernverkene var helt avhengig av å få levert trekull, og bønder omkring jernverket ble pålagt leveringsplikt mot betaling. Betalingen kunne komme i form av kontanter eller varer fra jernverkets butikk. Etableringen av et jernverk skapte på mange måter et avgrenset marked, og området ble kalt for en cirkumferens. I 1763 ble Frolands Verk etablert. … Fortsett å lese Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

In nomine Jesu Anno 1737

På 1700-tallet var håndverksmestere organisert i såkalte laug. Et av disse laugene var Arendals Snekkerlaug som ble opprettet 13. april 1737 i Stie Nielsens snekkerhus. Bildene er av snekkerlaugets laugsbok. (Arkivref: PA-1773, Arendals Snekkerlaug, 1. Protokoller, L0001). Arendals Snekkerlaug ble stiftet i Arendal i 1737. Bevilgningen til å starte opp lauget ble gitt 20. januar 1736, men først 13. april året etter ble lauget formelt … Fortsett å lese In nomine Jesu Anno 1737

Gjenoppdagelsen av Snorre

Rundt 1500 var Snorres kongssagaer mer eller mindre glemt, men i århundrene som fulgte, ble de gamle tekstene gjenfunnet, oversatt og publisert. Den eldste bevarte avskriften av den første Snorre-oversettelsen antas å være oversatt av lagmannen Jon Simonssøn rundt 1535. For å kunne tyde og oversette de gamle tekstene, trengte en kunnskap i norrønt, og som lagmann hadde Jon nettopp det. Dette bildet er av … Fortsett å lese Gjenoppdagelsen av Snorre

Jacob Aall og gjensidighetstanken

Jernverkseier og nasjonsbygger Jacob Aall ble en av stifterne bak Norges første gjensidige forsikringsselskap, da han i 1806 forsikret briggen Enigheden i Oxefjordens indbyrdes Assuranceselskab. Aall og de andre rederne hadde tro på at om de gikk sammen ville risikoen ved forlis reduseres for den enkelte eier. I selskapets stiftelsesprotokoll (arkivreferanse PA-1060, Samling av forretningsarkiv) kommer dette frem i første paragraf: Skulde noget af Selskabets … Fortsett å lese Jacob Aall og gjensidighetstanken