Aust-Agders første kvinne på tinget

I 1913 fikk norske kvinner stemmerett ved stortingsvalg og kvinner kunne for første gang stemmes inn på tinget på lik linje med menn. Det skulle imidlertid gå hele 36 år før Aust-Agder fikk sin første kvinnelige stortingsrepresentant. 10. oktober 1949 gikk folk til stemmeurnene. Det ble et brakvalg for Arbeiderpartiet som fikk 45,6 % av stemmene. Også i Aust-Agder gjorde partiet det godt. Tre av … Fortsett å lese Aust-Agders første kvinne på tinget

D/S Ocean Liberty og eksplosjonen i Brest

Klokken 17.24 den 28. juli 1947 trodde flere av innbyggerne i den franske havnebyen Brest at de var rammet av en atombombe. En røyksky strakte seg flere kilometer opp i luften og rødglødende jernbiter regnet over byen og startet branner. Spesielt havneområdet var hardt rammet og hele forretningskvartalet i nærheten av havna stod i fyr og flamme. Brest som hadde fått særdeles hard medfart under … Fortsett å lese D/S Ocean Liberty og eksplosjonen i Brest

«Bonito» – Saxes drømmebåt

Ludvig Saxe var en kjent norsk industrileder, men han var også svært interessert i seiling og seilbåter. I 1950-årene fikk Saxe flere båttegninger fra den etter hvert så kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Som utdannet ingeniør og aktiv seiler så imidlertid Saxe etter muligheter til forbedringer og i de neste årene tegnet han selv flere skisser. I 1964 var en ny båt ferdigtegnet. A. Walsteds … Fortsett å lese «Bonito» – Saxes drømmebåt

Flyplassen på Hove

Sommeren 1956 mottok Konrad Magnus Havig, rådmann i Arendal kommune, en brevkopi fra ordfører i Tromøy kommune Christian Stray. Brevet var stilet til Luftfartsdirektoratet og omhandlet en mulig flyplass på Tromøy. Stray hadde hatt besøk av løytnant og flyver Ivar Mellesdal. Mellesdal kunne meddele at han og flere av hans kolleger anså Tromøy som det mest ideelle stedet for en flyplass for Arendal. Havig tok … Fortsett å lese Flyplassen på Hove

Sensur i strømpestrikking

I 1942 flyttet student Harald Opsjøn fra Oslo til Risør. Han hadde deltatt i «illegalt arbeid» og flyttet for å slippe unna tyskernes søkelys. Han tilbragte mye tid på Graskjær i Søndeled, hvor lokale ungdommer ivrig diskuterte sine manglende muligheter til utdannelse etter folkeskolen. Det var behov for et lokalt skoletilbud, og Opsjøn tok utfordringen. Det ble startet opp realskolekurs og etter hvert også gymnaskurs. … Fortsett å lese Sensur i strømpestrikking

Skoletur til hovedstaden

I slutten av mai 1968 reiste elever og lærere fra Risør yrkesskole på en tre dagers tur til Oslo for å se nærmere på hva hovedstaden hadde å tilby. Det ble tid til både bedriftsbesøk og fornøyelser. Mange av bedriftene som fikk besøk av Risør-elevene var viktige industriarbeidsplasser og gir et godt tidsbilde av industrivirksomheten i Norge på 1960-tallet. Elevene fikk bl.a. besøke Nyland mekaniske … Fortsett å lese Skoletur til hovedstaden

Fevikruta´s kalender 1952

På begynnelsen av 1950-tallet utgav Fevikruta sin første kalender. Året var 1952 og kalenderen var rikt illustrert med sesongrelaterte bilder av Fevikrutas busser. Under hvert bilde var det korte bildetekster som ikke bare beskrev motivet, men som trolig også skulle reklamere for busstilbudet. For januarbildet kan en eksempelvis lese: «En kald vintermorgen på Øvre Fevik. Det er godt å komme inn og sitte makelig i … Fortsett å lese Fevikruta´s kalender 1952

Da Tromøya ble landfast

Frem til begynnelsen av 1960-tallet var båt eneste mulighet for å komme seg tørrskodd fra Tromøya til fastlandet. Det var derfor en stor begivenhet da Tromøybrua ble åpnet av samferdselsminister Trygve Bratteli, 21. oktober 1961. Ved åpningen var den en av Norges lengste hengebroer med en lengde på 400 meter og en seilingshøyde på 37 meter. Tromøybrua var etterlengtet og byggekomiteen brukte over 20 år … Fortsett å lese Da Tromøya ble landfast

Flatenstevnet i tekst og bilder

Det skortet ikke på konkurranseinstinkt og idrettsglede, når friidrettsutøverne i Froland idrettslag møtte deltagere fra andre omliggende idrettslag i 1951. Flaten og Dølemo i Åmli var to av stedene det ble arrangert konkurranser, og stevnene ble dokumentert med tekst og bilder i protokollen til friidrettsgruppa i Froland. Mangel på idrettsanlegg ser ikke ut til å ha lagt noe hinder for gode prestasjoner, og junioren Torkel … Fortsett å lese Flatenstevnet i tekst og bilder

Framhaldsskolen i Landvik

Skolelovgivningen i Norge gir dagens barn og ungdom rett og plikt til blant annet ti års grunnskole, der de tre siste årene av grunnskolen kalles for ungdomsskolen. Før ungdomsskolen ble en del av grunnopplæringen hadde ungdom som var ferdig med den såkalte folkeskolen flere valgmuligheter. De kunne finne seg et arbeid eller en lærlingpost, de kunne ta en realskole som kvalifiserte til gymnaset eller de … Fortsett å lese Framhaldsskolen i Landvik