Sønner av Gjerstad

På 1800-tallet ble den økonomiske situasjonen i Norge vanskeligere og vanskeligere, og flere nordmenn valgte derfor å utvandre til mulighetens land, nemlig Amerika. Perioden med utvandring foregikk hovedsakelig mellom 1830 og fram til 1920. Som følge av dette ble interesseorganisasjonen Sønner av Norge etablert i 1895 i Minneapolis. Organisasjonen hadde som hovedmål å fungere som en hjelpeforening for de norske innvandrerne i Amerika og Canada. … Fortsett å lese Sønner av Gjerstad

Finlandshjelpens innsamling i Gjerstad

Vinteren 1940 mottok norske kommuner et opprop fra Foreningen Norden om å bidra til den humanitære aksjonen «Nordens landsinnsamling for Finland». Innsamlingsaksjonen som ble omtalt som «Finlandshjelpen» skulle skaffe landet «hjelpemidler av alle slags i dets nuværende kamp for sin eksistens». Bakgrunnen for innsamlingen var at Finland den 30. november 1939 var blitt angrepet av sin mektige nabo i øst, Sovjetunionen. Flere finner måtte flykte … Fortsett å lese Finlandshjelpens innsamling i Gjerstad

Aust-Agders første kvinne på tinget

I 1913 fikk norske kvinner stemmerett ved stortingsvalg og kvinner kunne for første gang stemmes inn på tinget på lik linje med menn. Det skulle imidlertid gå hele 36 år før Aust-Agder fikk sin første kvinnelige stortingsrepresentant. 10. oktober 1949 gikk folk til stemmeurnene. Det ble et brakvalg for Arbeiderpartiet som fikk 45,6 % av stemmene. Også i Aust-Agder gjorde partiet det godt. Tre av … Fortsett å lese Aust-Agders første kvinne på tinget

Bønder på børsen

I februar 1915 ble rederiet Transatlantic Motorship Company stiftet i Christiania. Forretningsideen bestod i å bruke rimelige motoriserte seilskip på Amerika-fart over Atlanterhavet. Initiativtakerne lokket med stor fortjeneste til de som investerte i selskapet. Etableringen anses som startskuddet for en periode som i historiebøkene omtales som «jobbetiden». Navnet kommer fra uttrykket «å jobbe med aksjer». Perioden er kjent for en ellevill aksjespekulasjon, spesielt med skipsaksjer. Tidspunktet … Fortsett å lese Bønder på børsen

Abels kart over Gjerstad og Vegårshei

Da sognepresten i Gjerstad, Hans Matthias Abel, i 1780-årene ville ha oversikt over de naturhistoriske forholdene i prestegjeldet, fikk han skoleholder Ole Halvorsøn Sletaas til å lage et kart over området. Resultatet ble «Kart over Gjerrestad Præstegjeld i Christiansands Stift I Norge». Kartet gir opplysninger om sogne- og fogderigrenser og veier, men også om sagbruk og annen «industriell» virksomhet. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene T02 L0004 0002). … Fortsett å lese Abels kart over Gjerstad og Vegårshei

Ja til jernverk i Gjerstad!

På begynnelsen av 1700-tallet ønsket Christian Albret Ginheimer å anlegge et jernverk på gården Egeland i Gjerstad. Nye jernverk måtte imidlertid godkjennes av Bergamtet på Kongsberg og av Kongen i København. Han søkte derfor støtte fra de lokale bøndene. I en erklæring datert oktober 1705 skriver de: «…thi hvae vi dette skriftlig villet tilstaae at vi gjerne ønsker og seer dette nye Jern Verk kommer … Fortsett å lese Ja til jernverk i Gjerstad!

Skolegang i Gjerstad

I dagens Norge er skolegang en selvfølge, men slik har det ikke alltid vært. På slutten av 1700-tallet var det sognepresten som hadde mye av ansvaret for at barna i prestegjeldet fikk sin skolegang. Disse bildene viser en innberetning med oversikt over skolebarna i Gjerstad prestegjeld, og er ført i pennen av sogneprest Hans Matthias Abel i 1800. Hans Matthias Abel var for øvrig bestefar … Fortsett å lese Skolegang i Gjerstad