Siste tog til Byglandsfjord

«Og så lød til sist – «ta plass» – og mens de siste fløytetonene fra de to kullfyrte lokomotivene skingret gjennom dalen og kullrøken etter hvert ble hvisket bort, gikk hver til sitt.» Slik beskrev Vestlandske Tidende siste togtur med Setesdalsbanen søndag 2. september 1962. Fire hundre passasjerer var med da toget for siste gang tok turen opp Setesdalen til Byglandsfjord stasjon. Langsetter banen vaiet … Fortsett å lese Siste tog til Byglandsfjord

Prestefrue Gjerløws interesse for anatomi

I samlingen Fag og produkt på KUBEN, er det bevart flere skissebøker og tegninger fra både menn og kvinner, de fleste fra Arendals borgerskap. Motivene er først og fremst landskapstegninger og blomster. Overraskelsen var derfor stor da det blant disse motivene dukket opp anatomitegninger datert 1899. Her er tegnet kranier, utsnitt av både hjerne og ansikt, og ikke minst hender, armer, skuldre og ben. Tegningene … Fortsett å lese Prestefrue Gjerløws interesse for anatomi

Hjemme fra skolen i 1857

Det å være syk kan være en ganske kjedelig affære. Spesielt når en endelig er begynt å bli bedre, men fortsatt er for syk til å komme seg tilbake til skolen eller jobben. Dette var tydeligvis tilfellet for en ung gutt i 1857. På midten av 1800-tallet fantes det verken TV eller nettbrett å fordrive tiden med, men heldigvis hadde mor både saks, litt lim … Fortsett å lese Hjemme fra skolen i 1857

Stjerneguttene fra Grimstad

Det ringer på døren. Utenfor står tre unge gutter. Alle bærer høye kjegleformede hatter med glansbilder og en papirdusk i toppen, og mellom seg bærer de ei stor stjerne. De spør: «Må stjerna komme inn?» De blir bedt inn, tar av seg yttertøyet og trer inn i stua. Alle tre har på mørke bukser, hvite skjorter og et rødt bånd rundt livet. Lampelysene dempes og … Fortsett å lese Stjerneguttene fra Grimstad

Søsterkakebaking i Grimstad på 1700-tallet

I mange hjem på Sørlandet er det tradisjon å bake søsterkake til jul. Det var det trolig også i hjemmet til Kirstine Margrete Sørensdatter Gjessing fra Grimstad. I hennes håndskrevne kokebok fra 1700-tallet finner en i alle fall en oppskrift på denne kaken. «Tag 1 Pund got fiint meel tag 8 Eg og slaa i melet tag saa en peel Klaret smør … » Slik … Fortsett å lese Søsterkakebaking i Grimstad på 1700-tallet

Tuberkulosesanatoriet på Landeskogen

På begynnelsen av 1900-tallet startet kampen mot den fryktede sykdommen tuberkulose. Lungesykdommen tok livet av mellom 6000-7000 nordmenn årlig, og i 1900 kom en lov for å bekjempe og motvirke utbredelsen av sykdommen. Tuberkuloseloven av 1900 påla leger å melde fra om alle tilfeller av smittefarlig tuberkulose, og å føre tilsyn med hjemmet. Loven la grunnlag for en omfattende utbygging av sykehus og tuberkulosehjem. Det … Fortsett å lese Tuberkulosesanatoriet på Landeskogen

Barnehjælpsdagen i 1906

Den 7. juni 1906 var det full fest i Arendal. Et yrende folkeliv, korpsmusikk og karneval preget gatene. En skulle kanskje tro at byen var full av patriotiske paroler i anledning ettårsdagen for unionsoppløsningen med Sverige, men på samme måte som grunnlovsdagen 17. mai fikk status som barnas dag, ble også 7. juni i 1906 en dag der barna stod i sentrum. Dagen kom til å … Fortsett å lese Barnehjælpsdagen i 1906

Tromøypoteten – Norges første potet

I følge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som tok med seg de første potetene til Norge. I 1747 kom han fra Danmark til Austre Moland og inntullet i et silketørkle skal han hatt med seg noen potetknoller. Hva som skjedde med disse potetknollene vet vi ikke sikkert, men på Hove gård på Tromøya vet vi at det ti år senere ble dyrket … Fortsett å lese Tromøypoteten – Norges første potet

Nedbørssjokket i 1976

Onsdag 13. oktober 1976 ble Aust-Agder rammet av voldsomme nedbørsmengder. I løpet av 30 timer ble det på Rislå i Birkenes målt hele 190 millimeter med nedbør og Agderposten meldte at landsdelen hadde opplevd det reneste «nedbørssjokk». Fra flere steder i Aust-Agder kom det meldinger om flomskader. Kringla stadion i Froland var blitt omgjort til et digert svømmebasseng, kolonialforretningen «Matkjelleren» på Malmbrygga i Arendal var … Fortsett å lese Nedbørssjokket i 1976

Den spillegale organisten i Arendal

I 1745 mottok organist i Arendal kirke Mathias Bensen et klagebrev. Brevet kom fra biskop Jacob Kærup i Kristiansand og klagen gjaldt organistens orgelspill. Organist Bensen hadde nemlig under gudstjeneste spilt sanger som ikke var avtalt med sogneprest Diderich Stelling, og dette hadde ført til « … stor Confusion og Uorden mellem Sang og Orgelværket og til forargelse … ». I tillegg spilte organisten for lange … Fortsett å lese Den spillegale organisten i Arendal