Arendals offentlige sjømannsskole

1. januar 1907 trådte «Lov om adgang til at føre fartøi og blive styrmand samt om navigationseksamener» i kraft. Loven innebar strengere krav til opplæring av sjøoffiserer og ikke minst til skolene som skulle gi opplæringen. Fartstiden ble utvidet og styrmannseksamen ble obligatorisk. Kun skoler godkjent av kongen kunne avholde eksamen og både lærere og læremidler måtte godkjennes av departementet. De såkalte eksamensberettigede skolene hadde … Fortsett å lese Arendals offentlige sjømannsskole

På jakt etter slaveskipet Fredensborg

18. august 1974 dykket en gruppe fritidsdykkere ned mot havbunnen utenfor Tromøya på jakt etter rester fra et skipsvrak. Dykket var nøye planlagt. Basert på en sjøforklaring og annen dokumentasjon hadde de laget et forliskart der det mest sannsynlige forlisstedet var inntegnet. Sannsynligheten for å finne noe var imidlertid liten. Flere andre dykkere hadde vært på jakt etter det samme vraket uten å finne noe … Fortsett å lese På jakt etter slaveskipet Fredensborg

Super-Arendal – Avgjør vår framtid!

26. mars 1990 skulle innbyggerne i Moland, Øyestad og på Tromøy gå til valgurnene. Valget gjaldt kommunesammenslåing og spørsmålet var om kommunen deres skulle bli med i den nye storkommunen Arendal. I forkant av folkeavstemningen mottok ordførerne i de tre kommunene et eksempel på en brosjyre. Avsender var firmaet «Frilanserne på Sørlandet» og brosjyren var tenkt brukt som informasjon til innbyggerne i forkant av folkeavstemningen. … Fortsett å lese Super-Arendal – Avgjør vår framtid!

«Bonito» – Saxes drømmebåt

Ludvig Saxe var en kjent norsk industrileder, men han var også svært interessert i seiling og seilbåter. I 1950-årene fikk Saxe flere båttegninger fra den etter hvert så kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Som utdannet ingeniør og aktiv seiler så imidlertid Saxe etter muligheter til forbedringer og i de neste årene tegnet han selv flere skisser. I 1964 var en ny båt ferdigtegnet. A. Walsteds … Fortsett å lese «Bonito» – Saxes drømmebåt

Lærernes motstandskamp under krigen

«Det er med en følelse av dyp ærbødighet for den norske lærerstands innsats i kampen for et fritt Norge og de store lidelser så altfor mange av dem har måttet gjennomgå i denne tiden, at jeg i dag gjennom Kringkastingen taler til mine yrkes-brødre hjemme i Norge.» Slik begynner undervisningsminister Nils Hjelmtveit sin tale til de norske lærerne 8. mai 1942. Norge var okkupert og … Fortsett å lese Lærernes motstandskamp under krigen

Brønlunds blomsterrike minnebok

På 1700- og 1800-tallet var det vanlig med minnebøker i Norge. En bok der familie og venner kunne legge igjen en personlig hilsen i form av et dikt, et sitat, en tegning eller lignende. Ofte ble det laget en minnebok når noen skulle ut på en lengre reise, men det var også vanlig for mange studenter å lage en minnebok i studieårene. I 1886 fikk … Fortsett å lese Brønlunds blomsterrike minnebok

Flyplassen på Hove

Sommeren 1956 mottok Konrad Magnus Havig, rådmann i Arendal kommune, en brevkopi fra ordfører i Tromøy kommune Christian Stray. Brevet var stilet til Luftfartsdirektoratet og omhandlet en mulig flyplass på Tromøy. Stray hadde hatt besøk av løytnant og flyver Ivar Mellesdal. Mellesdal kunne meddele at han og flere av hans kolleger anså Tromøy som det mest ideelle stedet for en flyplass for Arendal. Havig tok … Fortsett å lese Flyplassen på Hove

Sensur i strømpestrikking

I 1942 flyttet student Harald Opsjøn fra Oslo til Risør. Han hadde deltatt i «illegalt arbeid» og flyttet for å slippe unna tyskernes søkelys. Han tilbragte mye tid på Graskjær i Søndeled, hvor lokale ungdommer ivrig diskuterte sine manglende muligheter til utdannelse etter folkeskolen. Det var behov for et lokalt skoletilbud, og Opsjøn tok utfordringen. Det ble startet opp realskolekurs og etter hvert også gymnaskurs. … Fortsett å lese Sensur i strømpestrikking

Skrubhøvlen – organ for vittige hoder

Skrubhøvlen var et humoristisk blad for Arendals Haandværker- og industriforening. Første nummer kom ut 9. november 1914, men deretter ble bladet lagt på is i flere år. Først i 1927 dukket bladet opp igjen. I 1929 ble imidlertid Skrubhøvlen utgitt med kun blanke sider, og årsaken til bladets manglende innhold kommer tydelig frem i redaktørens forord. «Det er en almindelig bekjendt Sag, at skal der … Fortsett å lese Skrubhøvlen – organ for vittige hoder

På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»

«Vi tok oss innpå skudhold så godt det lot sig gjøre». Slik beskriver maskinist Petter A. Pettersen starten på seljakten om bord i D/S Ora 2 våren 1937. Noen dager senere skriver han videre i dagboken sin: «Blodbadet fortsetter, jager moren vekk fra ungen og dreper ungen med helen moren flår de levende. Det var aldeles forferdelig og se på … men nu når jeg … Fortsett å lese På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»