Fridtjof Nansens første ishavsferd

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen sitt første møte med Ishavet i nord året 1882. Nansen var 20 år, student og om bord i selfangstskuta «Viking» fra Arendal. Norsk selfangst med havgående skip i nordområdene tok for alvor av på 1800-tallet. Det var først og fremst selskinnet som gav … Fortsett å lese Fridtjof Nansens første ishavsferd

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

Torvstrøfabrikken på Tveide

I 1895 ble Myhre Torvstrøfabrik på Tveide i Birkenes kommune etablert av brødrene Per og Tobias Knudsen fra Lillesand. Produksjonen startet året etter. På Tveide ble det produsert torvstrø til bruk i fjøs, stall samt påfyll i utedoer. Torvstrø sugde til seg fuktighet og bidro til å fjerne avføringslukt. En viktig kunde var renovasjonsverkene i byene, blant annet Kristiania renovasjonsverk. Torvstrø inngikk som en komponent … Fortsett å lese Torvstrøfabrikken på Tveide

Da M/S Skagen gikk av stabelen

I januar 1958 inviterte Pusnes Mekaniske Verksted til stabelavløpning for deres nyeste skip med byggenummer 97. Sjøsettingen skulle foregå lørdag 18. januar 1958 og kleskoden var «Daglig antrekk». Etterpå skulle gjestene få lunsj på Grand Hotel. Flere prominente gjester ble invitert deriblant samferdselsminister Kolbjørn Varmann og justisminister Jens Haugland. Ingen av ministrene kunne dessverre komme, men flere representanter for både samfunns- og næringsliv i Agder … Fortsett å lese Da M/S Skagen gikk av stabelen

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

«Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute

Redningen for Risørs uheldige sjømenn

4. april 1877 dro barken «Orfeus» fra Risør ut fra havnen i Baltimore i USA. Skipet skulle videre til Hamburg og var lastet med petroleum. Reder for barken var J. W. Prebensen og kaptein om bord var O. S. Jensen. «Orfeus» kom imidlertid aldri til Hamburg. Ved Hampton Roads, rett sør for Baltimore, gikk barken på grunn og like etter ble skipet rammet av en … Fortsett å lese Redningen for Risørs uheldige sjømenn

Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Siste tog til Byglandsfjord

«Og så lød til sist – «ta plass» – og mens de siste fløytetonene fra de to kullfyrte lokomotivene skingret gjennom dalen og kullrøken etter hvert ble hvisket bort, gikk hver til sitt.» Slik beskrev Vestlandske Tidende siste togtur med Setesdalsbanen søndag 2. september 1962. Fire hundre passasjerer var med da toget for siste gang tok turen opp Setesdalen til Byglandsfjord stasjon. Langsetter banen vaiet … Fortsett å lese Siste tog til Byglandsfjord