Brev fra Gunhild Nygaard til John Lauvland 09.11.1917

Dyrtid i Åmli året 1917

9. november 1917 sendte Gunhild Nygaard et brev til John Lauvland i Åmli. I brevet bad hun om økonomisk hjelp. Gunhild var enke og hadde fire mindreårige barn å forsørge. Situasjonen var vanskelig. Enken var nemlig en av mange som ble rammet av dyrtid. I 1917 raste første verdenskrig (1914–1918). Norge var nøytralt, men ble likevel rammet av krigen. Mangel på varer førte til at … Fortsett å lese Dyrtid i Åmli året 1917

Ragnar Holthe foran alle produktene

Rayco Vinyl – dukkefabrikken i Grimstad

I 1959 returnerte arendalsmannen Ragnar Kay Holthe (1924-2000) til Norge etter et opphold i USA. Med i bagasjen hadde han kunnskap, former og en plan om å starte med produksjon av dukker laget av plast. Holthe visste at det var et marked for dukker produsert i Norge. På grunn strenge importrestriksjoner etter 2. verdenskrig, var det mange norske småbedrifter som drev med leketøysproduksjon. Det skjedde … Fortsett å lese Rayco Vinyl – dukkefabrikken i Grimstad

Tangen Reberbane Arbeiderforenings forhandlingsprotokoll utsnitt

Tangen Reberbane – industrianlegget som endte opp som stall for nazistene

Under andre verdenskrig rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten flere bygg i Arendal. Et av dem var en lang trebygning på Tangen på Hisøya. Bygningen brukte tyskerne til stall for hestene sine. Anlegget hadde imidlertid vært en av distriktets eldste og største industribedrifter. Allerede i middelalderen skal det ha blitt etablert gårdsdrift på Tangen. På 1400-tallet ble Tangen gård skilt ut fra Hiis gård, og siden den … Fortsett å lese Tangen Reberbane – industrianlegget som endte opp som stall for nazistene

Forhandlingsprotokoll for Arendals Håndverkerforening

Arendals Håndverkerforening – i arbeid for håndverkernes rettigheter

Tirsdag 8. juli 1947 feiret Arendals Håndverkerforening sitt 100-årsjubileum. Jubilanten var en av Norges eldste og største håndverkerforeninger. I jubileumsåret hadde Arendals Håndverkerforening et eget hus, et eget aldershjem og et eget understøttelsesfond for sine medlemmer. Foreningens første år var imidlertid vanskelige. Arendals Håndverkerforening regner 8. juli 1847 som sin stiftelsesdato. Trolig ble foreningen stiftet noen år tidligere. Arendals Håndverkerforening sin møtebok starter imidlertid på … Fortsett å lese Arendals Håndverkerforening – i arbeid for håndverkernes rettigheter

Vandrebog for Gunder Gundersen s. 24

På vandring etter arbeid i Europa på 1800-tallet

På begynnelsen av 1800-tallet var det flere norske håndverkssvenner som reiste til utlandet. I utlandet kunne de få seg nyttig arbeidserfaring og samle attester fra ulike håndverksmestere. Men søken etter arbeid i utlandet var ikke uproblematisk. Dersom man ikke hadde papirene i orden, kunne en risikere både bøter og fengselsstraff. For å holde kontroll med innvandringen, hadde myndighetene i flere land laget regler som håndverkerne … Fortsett å lese På vandring etter arbeid i Europa på 1800-tallet

Arbeidsreglement for Gjeving Træsliperi 1927 utsnitt

Gjeving Træsliperi – fra tremasseproduksjon til turistanlegg

På 1990-tallet skjedde store forandringer på Gjeving ved Tvedestrand. En turistby var under oppføring. Anlegget kalt Lyngørporten, skulle de neste årene bli et populært reisemål for mange turister. Utgangspunktet for anlegget, var imidlertid en tremassefabrikk etablert i 1924. 25. november 1924 ble Gjeving Træsliperi A/S stiftet. Bak etableringen stod skipsreder og stortingsmann Jens Marcussen. Tremassefabrikken skulle de neste tiårene bli en av distriktets største arbeidsplasser. … Fortsett å lese Gjeving Træsliperi – fra tremasseproduksjon til turistanlegg

Produksjon av rattkjelker ved K.K. Lien rundt 1949. Foto: Birger Dannevig

K.K. Lien – med plog og spark gjennom skiftende tider

Vinteren 1948 strømmet det på med bestillinger til K.K. Lien på Tromøya. Fabrikkens vintersportsartikler var svært populære. Allerede 8 000 rattkjelker og sparker var produsert. Likevel fantes det utfordringer. Materialmangel og arbeidskonflikter skapte vanskeligheter for den tradisjonsrike bedriften. K.K. Lien ble etablert av Kristoffer Kristoffersen Lien (1882 – 1968). På gården Lia på Tromøya, skal Lien ha smidd sin første plog rundt 1900. Plogproduksjonen viste seg … Fortsett å lese K.K. Lien – med plog og spark gjennom skiftende tider

Portrett av Arne og Erik Lindstøl 1929

Lindstøl & sønn – skipsbyggermesterne fra Søndeled

Bondesønnen Erik K. Lindstøl (1844-1931) fra Søndeled utenfor Risør drømte om å bli sjømann, men endte i stedet som distriktets mest dedikerte og innovative treskipsbygger. Flere av skipene han bygde skulle bli kjente langt utenfor Norges grenser. Erik Knutsen Lindstøl ble født på gården Lindstøl i Søndeled 23. september 1844. Foreldrene var opprinnelig fra Gjerstad, men hadde i 1843 kjøpt eiendommen på Lindstøl. I oppveksten … Fortsett å lese Lindstøl & sønn – skipsbyggermesterne fra Søndeled

Aktiebrev i Barkskibet Elieser no 1

«Elieser» – et av Grimstads største og siste seiltreskip

Den 21. januar 1893 ble det inngått en kontrakt om bygging av et seilskip. Skuta skulle bygges ved Johan Henrik Jørgensens verft på Fevik og var skipsbyggmesterens største skip. Det skulle også vise seg å bli et av de siste store seiltreskipene bygget i distriktet. Johan Henrik Jørgensen (1855 – 1930) vokste opp på Grefstad i Fjære. Moren var Helje Olsdatter Ribe (1808 – 1882) … Fortsett å lese «Elieser» – et av Grimstads største og siste seiltreskip

Setesdøl skambitt av sulten bjørn – fikk nytt ansikt av dansk tannlege

Daniel Folkeson Oddeskar fra Valle slet med store ansiktssmerter etter et ublidt møte med en sulten bjørn. En kreativ dansk tannlege bosatt i Arendal skulle bli hans redningsmann. En vårdag i 1860 skulle bli skjebnesvanger for husmannen Daniel Folkeson Oddeskar fra Valle. Mens han var på beite om lag en mil fra husmannsplassen sin på Oddeskar ble han overrasket av en sulten bjørn. Bamsen kom … Fortsett å lese Setesdøl skambitt av sulten bjørn – fikk nytt ansikt av dansk tannlege