På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»

«Vi tok oss innpå skudhold så godt det lot sig gjøre». Slik beskriver maskinist Petter A. Pettersen starten på seljakten om bord i D/S Ora 2 våren 1937. Noen dager senere skriver han videre i dagboken sin: «Blodbadet fortsetter, jager moren vekk fra ungen og dreper ungen med helen moren flår de levende. Det var aldeles forferdelig og se på … men nu når jeg … Fortsett å lese På nye jaktmarker med «Ora-ekspedisjonen»

Skoletur til hovedstaden

I slutten av mai 1968 reiste elever og lærere fra Risør yrkesskole på en tre dagers tur til Oslo for å se nærmere på hva hovedstaden hadde å tilby. Det ble tid til både bedriftsbesøk og fornøyelser. Mange av bedriftene som fikk besøk av Risør-elevene var viktige industriarbeidsplasser og gir et godt tidsbilde av industrivirksomheten i Norge på 1960-tallet. Elevene fikk bl.a. besøke Nyland mekaniske … Fortsett å lese Skoletur til hovedstaden

Galeasen Sverre i urolige farvann

Seiling til fremmede land rundt 1800 kunne være en heller risikabel affære. Ikke bare truet høy sjø og sterk vind, men fiendtlige land og ikke minst pirater kunne gjøre turen svært farefull. Noen ting kunne imidlertid redusere risikoen. I 1740- og 1750-årene hadde nemlig den dansk-norske statsmakten inngått avtaler med sjørøverstatene på Afrikas nordkyst, de såkalte berberstatene. Ved å betale en årlig avgift skulle dansk-norske … Fortsett å lese Galeasen Sverre i urolige farvann

Søndeleds siste istid

I desember 1886 lettet barken «Gyller» anker fra Kjødvik i Søndeled. Skuta skulle til sydligere strøk, nærmere bestemt Algier i Nord-Afrika. Lasten var uvanlig sett med dagens øyne. «Gyller» var nemlig lastet med 480 tonn isblokker, skåret ut av et lokalt tjern i Søndeled for å brukes til nedkjøling av mat i Algeries hovedstad. Produksjon av naturis var en av de store norske eksportartiklene i … Fortsett å lese Søndeleds siste istid

Fevikruta´s kalender 1952

På begynnelsen av 1950-tallet utgav Fevikruta sin første kalender. Året var 1952 og kalenderen var rikt illustrert med sesongrelaterte bilder av Fevikrutas busser. Under hvert bilde var det korte bildetekster som ikke bare beskrev motivet, men som trolig også skulle reklamere for busstilbudet. For januarbildet kan en eksempelvis lese: «En kald vintermorgen på Øvre Fevik. Det er godt å komme inn og sitte makelig i … Fortsett å lese Fevikruta´s kalender 1952

Læreren skal være nybarbert og litt sånn kompis

Juleferien er ugjenkallelig over, og skolene har igjen åpnet sine dører. Relasjonen mellom lærere og elever er en viktig brikke i oppvekstens puslespill, og det kan derfor være lurt, både for lærere og elever, å tenke gjennom hva som forventes av begge parter. Hva kan egentlig elevene kreve av sine lærere? Og hva kan en lærer kreve av sine elever? Nettopp dette diskuterte elevene i … Fortsett å lese Læreren skal være nybarbert og litt sånn kompis

Capella – barken som ikke ville lette anker

Søndag kveld den 23. november 1903 gikk alarmen ved redningsvesenets stasjon i Ferring på Jylland. Det blåste storm med orkan i kastene og et skip var observert drivende hjelpeløst mot land. Redningsfolkene reagerte raskt, men de kunne ikke forhindre at skipet strandet på grunnene litt nord for Bovbjerg. Kort tid etter stod de imidlertid parat ved strandingsstedet. Ute på skipet kunne de observere blinkende rop … Fortsett å lese Capella – barken som ikke ville lette anker

Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

6. april 1875 gikk et seilskip av stabelen ved Vardøen verft i Søndeled. Skipet var bygget av tre og rigget som bark, og skipsbyggermester Thor Jensen Vardøen stod i spissen for byggingen. Eierskapet til skipet fordelte seg blant annet på kapteinen, en enke og skipsbyggermesteren selv, men den største parten tilhørte en av de største rederne i Norge, nemlig J. W. Prebensen i Risør. Det … Fortsett å lese Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis

Da Tromøya ble landfast

Frem til begynnelsen av 1960-tallet var båt eneste mulighet for å komme seg tørrskodd fra Tromøya til fastlandet. Det var derfor en stor begivenhet da Tromøybrua ble åpnet av samferdselsminister Trygve Bratteli, 21. oktober 1961. Ved åpningen var den en av Norges lengste hengebroer med en lengde på 400 meter og en seilingshøyde på 37 meter. Tromøybrua var etterlengtet og byggekomiteen brukte over 20 år … Fortsett å lese Da Tromøya ble landfast

Utstillingsmonter for Flødevigens Utklækningsanstalt

Flødevigen forskningsstasjon ved Arendal er Norges eldste havforskningsstasjon, og har siden 1882 kartlagt og dokumentert livet i havet. Konservering og fremvisning av egg, larver og annet biologisk materiale har vært en viktig del av arbeidet, og ulike montre har naturlig nok vært sentrale redskaper. Få av montrene har nok imidlertid vært så forseggjort som monteren tegnet av Egon Schmüser i 1897. (Arkivref: KA0906-772o, Arendal kommune, Stadsingeniøren/Teknisk … Fortsett å lese Utstillingsmonter for Flødevigens Utklækningsanstalt